Av Espen Søilen, direktør Oslofjordens Friluftsråd
Flere steder vokser «lurv» på sagtang og vil etter hvert ta livet av den. Grunnen til at det etablerer seg er at det er for mye næringssalter som nitrogen og fosfor i fjorden. Skal vi få bukt med problemet må avløp renses for nitrogen over hele fjorden og avrenning fra jordbruket må reduseres. Oslofjorden er overgjødslet. Store mengder næringsstoffer fra kloakk og jorder renner ut i fjorden. Dette er en hovedårsak til at torskebestanden befinner seg på et historisk lavt nivå, og at også andre fiskearter, blåskjell, hummer, tang og ålegress sliter. For å redde fjorden må vi rense avløpsvannet og begrense avrenningen. Samtidig kan næringsstoffene som hentes ut ha stor verdi som gjødsel innen blant annet jordbruket. Rensing for nitrogen er ikke bare en kostnad, men kan også sikre verdifulle ressurser for bøndene.
For den som kaster et overfladisk blikk på Oslofjorden kan mye se bra ut. Men det er på overflaten. I dypet dør fjorden og fisken. Det er derfor torsken forsvinner og med den tusener av års tradisjon med fiske. Mange steder er bunnvannet uten oksygen. Bunnefjorden er aller verst, den har vært råtten helt siden 1940-tallet. Men nå begynner det også å dukke opp slik råttent bunnvann i den ytre delen av fjorden. Dette vil etter hvert forringe bruken av fjorden til bading og båtliv. Vi vet hvorfor dette skjer og hva som må til for å unngå en slik ødeleggende utvikling. Men det kreves handling.
Dersom vi ikke reduserer tilførselen av næringsstoffer til fjorden, vil stadig mer av livet dø ut. Veas renseanlegg i Asker kommune tar hvert år imot avløpsvann tilsvarende rundt 820 000 innbyggere. Renseprosessen hindrer 2 140 tonn nitrogen og 314 tonn fosfor fra å renne ut i indre fjord. De tre kommunene Oslo, Asker og Bærum, samarbeidet allerede på 1970-tallet om å etablere Veas. Nå har Veas som langsiktig mål at anlegget skal drives med et økonomisk overskudd ved å utvinne ressursene fra avløpsvannet. Dette er først og fremst gjødselstoffer og biogass.
Hver enkelt av oss produserer årlig rundt 4,4 kilo nitrogen og 660 gram fosfor. Det høres kanskje ikke mye ut, men gang det opp med de 2 000 000 som bor rundt Oslofjorden. Da blir det 8 800 tonn nitrogen og 1 310 tonn fosfor årlig. Dessuten bidrar også jordbruket med store mengder næringsstoffer gjennom avrenning til bekker og vassdrag. Dette er særlig et problem i den ytre delen av fjorden.
I Ytre Oslofjord renses ikke avløpsvannet for nitrogen. Bakgrunnen for dette er at kommunene på 1980- og 90-tallet ikke ville betale for nitrogenrensing. En stund gikk det bra, men nå er situasjonen en annen. Dagens politikere har derfor snudd. De vil gjerne rense utslippene, men finansiering og utbygging av renseanlegg er krevende. I Indre Oslofjord fjernes allerede mye av nitrogenet, men dessverre ikke tilstrekkelig. Med stadig nye innbyggere rundt fjorden har utslippene også her økt mer enn fjorden tåler. Å rense mer koster penger, men gir også større verdier tilbake.
Tilførselen av nitrogen og fosfor til Oslofjorden er forurensning, men er også verdier på avveie. Næringsstoffene må hentes ut og settes inn i kretsløpet på en måte som ikke ødelegger miljøet. Det vil gi et bidrag til sikker forsyning av gjødsel til landbruket og biogassen som bærekraftig drivstoff til busser og hurtigbåter. Samtidig får vi en ren og rik fjord. Det må derfor bygges nye og effektive renseanlegg, slik at disse verdifulle ressursene kan utnyttes. Dette forstår ordførerne rundt fjorden, som har bedt staten komme på banen.
Rensing av avløp rundt Oslofjordens må skje på en planmessig måte for å bli effektiv og lønnsom. Det kan ikke overlates til de enkelte kommunene. Staten må bidra med planlegging og prosjektering for en koordinert utbygging, og hindre at finansieringsproblemer stanser prosessen. Hvor og hvordan rensing gjennomføres er avgjørende for å få til et godt resultat, både for å redde Oslofjorden og å sikre landbruket tilgang på bærekraftige gjødselprodukter.