Høring om fiskeritiltak i Oslofjorden

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til Regjeringens forslag til fiskeritiltak i Oslofjorden. Tiltakene må sees i sammenheng med de andre tiltakene som gjennomføres for å bygge opp fiskebestandene og et velfungerende økosystem i Oslofjorden. Som det fremgår av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv må en rekke tiltak gjennomføres for å sikre langsiktig bevaring og restaurering av økosystemene i Oslofjorden og Indre Skagerrak.

 

Torskebestanden i Oslofjorden er på randen til kollaps. Dersom det ikke innføres drastiske tiltak, risikerer vi at den aldri kommer tilbake. For at bestandene skal få tid og mulighet til å bygge seg opp igjen, er det behov for langvarig strengt vern. Spesielt viktig er etablering av nullfiskeområder i Indre Oslofjord, Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark. Økte bestander av torsk og andre store fiskearter vil også kunne bidra til å gjenoppbygge robuste økosystemer og avhjelpe problemet med «gjengroing».

De foreslått tiltakene er inngripende for alle brukere av fjorden, både yrkesfiskere og friluftslivutøvere. Oslofjordens Friluftsråd har som oppgave å legge til rette for friluftslivet, hvor fisket har vært en viktig motivasjonsfaktor. Når vi allikevel støtter forslaget om å etablere omfattende nullfiskeområder, skyldes dette at et samlet fagmiljø mener at dette er nødvendig for å kunne reetablere økosystemene i fjorden, slik at både yrkes- og fritidsfiske kan utøves igjen i fremtiden.

Vi vil understreke at det er nødvendig å følge opp reguleringene med tilstrekkelig informasjon og kontroll. Samtidig er det særlig viktighet at utviklingen i fjorden generelt og hos sentrale fiskebestander spesielt, overvåkes nøye.

Bakgrunn

Tilstanden for miljøet i Oslofjorden er svært alvorlig. Fjordens nedbørsfelt dekker over ¼ av Norges fastlandsareal, ligger i det tettest befolkede området av Norge, og er som følge av dette gjenstand for mange ulike påvirkningsfaktorer.  Siden 1990 har befolkningen i Oslofjordens nedbørsfelt økt med 50 prosent. I dag bor halve Norges befolkning, 2,8 millioner personer, i nedbørsfeltet til Oslofjorden.

Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn det fjorden naturlig håndterer. Det fører til formørkning av vannmassene, nedslamming, uønsket algeoppblomstring og oksygenmangel både i dypet, men også i fjorden for øvrig. Konsekvensene er blant annet fiske- og fugledød. Påvirkningsbildet er sammensatt, med avrenning fra landbruk, utslipp fra kommunalt avløp, spredt bebyggelse og industri som vesentlige drivere. Til tross for strengere regelverk og bedre renseteknologi, er det fremdeles en del utslipp av urenset avløpsvann til Oslofjorden på grunn av lekkasjer fra avløpsnett, overløpssituasjoner ved mye nedbør og utilstrekkelig rensekapasitet.  Avløpsvann renses dessuten prosentvis. Med andre ord øker faktiske utslipp i takt med befolkningsvekst.

Torskebestanden er på et historisk lavt nivå og er i tilbakegang. Tareskog og ålegrasenger, der fisk og annet liv vokser opp, er også i tilbakegang. Nedre voksesone er halvert og med det er leveområdearealet redusert. I deler av fjorden er oksygennivået i bunnvannet så lavt at det begrenser liv, gir dårligere vekst og fører til døde soner. Miljøgifter gjør dessuten at fisk og skalldyr fra deler av fjorden ikke bør spises. Marin forsøpling og mikroplast har negative konsekvenser for dyrelivet, og forsøpling og forurensning forringer verdien av naturopplevelsen.

I ytre del av Oslofjorden vurderer Havforskningsinstituttet at fiske (høsting), miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter bidrar mest i samlet, negativ retning. I tillegg påvirker klimaendringene miljøet og forsterker effektene av andre menneskeskapte inngrep og påvirkninger.

 

Kommentarer og anbefalinger til tiltakene som er på høring

1. Fritidsfiske

Det tillates kun fritidsfiske etter fisk med håndholdte redskaper i Oslofjorden

OF støtter forslaget om å forby fritidsfiske etter fisk med alle typer faststående redskaper. Et slikt forbud kan bidra til å redusere uønsket bifangst og spøkelsesfiske. Selv om kunnskapsgrunnlaget for fritidsfisket i Oslofjorden er mangelfullt, er det grunn til å tro at fiske med håndholdte redskaper er mest utbredt. Tettheten av fritidsfiskere i Oslofjorden er betydelig høyere per kvadratkilometer enn i noen annen region. Over 40 prosent av Norges befolkning bor i kort avstand til Oslofjorden, noe som fører til et høyt totalt fisketrykk fra fritidsfisket. Det er også grunn til å forvente økt fisketrykk i områdene som forblir åpne for fiske, dersom nullfiskeområder innføres. Kun bruk av håndholdte redskaper i fritidsfiske vil kunne kompensere for det økte fisketrykket.

Antall teiner som kan brukes i teinefiske av fritidsfiskere halveres (fra 10 til 5 stk. per person)

OF støtter tiltak som reduserer beskatningen av sjøkreps og taskekrabbe. Fritidsfisket etter sjøkreps har økt betydelig de siste årene, noe som har ført til en uforholdsmessig høy mengde teiner i sjøen i visse perioder og områder. En reduksjon i antall teiner vil også bidra til å redusere bifangst av hummer, småtorsk og annen bunnfisk, samt redusere tapte fiskeredskaper og lette kontrollen.

Antall teiner som kan brukes i hummerfisket av fritidsfiskere halveres (fra 10 til 5 stk. per person)

OF støtter forslaget om å halvere antall teiner man til enhver tid kan benytte under fiske etter hummer. Det er også behov for at fiskerimyndighetene jobber videre med innføring av kvoter (bag limit) for fritidsfiskere med fangstrapportering.

Fritidsfisket etter hummer med teiner har økt betydelig i senere tid. Fritidsfiskere står nå for majoriteten av hummerfangstene, og det totale omfanget har man ikke kontroll over da fangstene ikke blir registrert. En reduksjon i fangstinnsatsen etter hummer vil være positivt for bestanden.

Hummerbestanden er sårbar og har blitt sterkt redusert over tid. Havforskningsinstituttets tidsserier viser at hummerbestanden har blitt redusert med 92 % i perioden 1928-2019, og i 2021 ble hummeren satt på rødlisten som «sårbar». Det er etablert en rekke hummerfredningsområder langs kysten og flere innstramninger har blitt iverksatt. Følgeforskning som gjennomføres i flere av fredningsområdene, har vist at lokale hummerbestander responderer godt på fredning mot fiske i Indre-, Midtre- og Ytre Oslofjord (Moland mfl. 2021, Haugen mfl. 2023, Thorbjørnsen m.fl. 2024).

En reduksjon av antall teiner vil også redusere spøkelsesfisket. En studie basert på tall fra Raet nasjonalpark anslår at det finnes om lag 10 000 tapte fiskeredskaper i Raet nasjonalpark, og at 25 % av disse aktivt driver spøkelsesfiske.

Fiske med reketeiner forbys i fritidsfisket

OF støtter forslaget om å forby bruk av reketeiner i fritidsfiske etter reker. Med tanke på bestands- og kvotesituasjonen bør uttaket av reker begrenses til det kommersielle yrkesfiske.

Dagens teinefiske etter reker er et relativt nytt fiskeri som har økt i omfang de siste årene. Dette skyldes blant annet utviklingen av nye, mer effektive og skånsomme teiner som er egnet for rekefiske, og som er enkle å benytte fra fritidsbåter.

 

2. Yrkesfiske

Adgangen til å gi dispensasjon fra påbudet om sorteringsrist i fisket etter reke med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål fjernes

OF støtter forslaget om å ta bort adgangen til dispensasjon fra på budet om sorteringsrist.

Svekket lystilgang i fjorden som følge av slam fra landbaserte kilder, og store tilførsler av næringssalter med påfølgende oksygensvinn i bunnvannet, vanskeliggjør en reetablering av kysttorsken. På bakgrunn av den svært dårlige tilstanden til bestandene av kysttorsk i Oslofjorden, teller hver torsk, ifølge Havforskningsinstituttet. Dette tydeliggjøres av den manglende responsen torskefredningen har vist. I fredningsperioden har økosystemet vært svært svekket, samtidig som bifangst av torskefisk har vært tillatt, likeledes habitatødeleggende bunntråling. I lys av dette kan en dispensasjonsadgang ikke opprettholdes, men må fjernes, slik at påbudet om sorteringsrist blir absolutt og gjelder alt fiske.

Bruk av oppsamlingspose og krepsespalte i fisket etter reker med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål forbys

OF støtter forslaget.

Fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen redskap egnet til å fiske bunnfisk forbys i hele fjorden

OF støtter forslaget.

Adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot bunnsatte garn fjernes

OF støtter forslaget.

 

Adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot fiske i gytefelt for torsk fjernes

OF støtter fjerning av dispensasjonsadgangen i yrkesfisket. Et slikt fiske er helt uakseptabelt slik situasjonen er for torsken, selv om uttaket av torsk i dette fisket er relativt lavt. Innstramningene vil også hindre bifangst av andre arter enn torsk.

 

Fartøy med hjemmelslengde over 11 meter i fisket etter reke med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål kan kun fiske utenfor grunnlinjene

OF støtter forslaget. I tillegg til hjemmelslengde, er redskapen i dette fisket, og redskapens/trålerens fangstkapasitet, også viktige faktorer for å begrense uttak og skadevirkninger på bunnhabitater, -flora og -fauna (benthos).

Bunntråling er en fiskeripraksis som i økende grad forbys internasjonalt (jfr. forbud i marine verneområder i Hellas, Nederland, California, og Lyme Bay i den engelske kanal). Det er også fremmet forslag om forbud mot bunntråling både i Danmark og Sverige.

I september 2022 signerte mer enn 200 forskere en uttalelse som ba om et forbud mot bunntråling i EUs verneområder (Action plan to protect marine ecosystems for sustainable fisheries, European Parliamentary Research Service, 2023).

 

Fiske etter brisling og sild forbys i Oslofjorden, innenfor en linje som følger de sørlige grensene til nasjonalparkene

OF støtter det foreslåtte forbudsområdet i Oslofjorden, med bakgrunn i brislingens rolle som nøkkelart i næringskjeden i økosystemet. Tiltaket vil redusere uttaket av brisling i Oslofjorden og dermed styrke dens bidrag til økosystemet.

Fjordsild og brisling er to arter i sildefamilien som begge er pelagiske og konkurrerer om de samme matkildene; planktoniske krepsdyr og fiskeyngel. Økologisk sett spiller både fjordsild og brisling en fundamental rolle som føde for andre viktige fiskearter, som makrell, størje, torskefisk og sjøørret, samt for sjøfugl og sel. Brislingen i Oslofjorden utgjør en egen bestand, likevel fiskes det på kvoter satt for Skagerrak, der det meste av den kvoten tas i Oslofjorden. Fisket foregår i tillegg i fredningsperioden for kystbrislingen.

 

Fartøy med hjemmelslengde over 13 meter i fiske etter brisling og sild kan kun fiske utenfor grunnlinjene

OF støtter dette forslaget.

 

Alt fiske forbys i nullfiskeområde 1 (Indre fjord), 2 (Færder nasjonalpark) og 3 (Hvaler nasjonalpark)

OF støtter departements vurdering når det gjelder valg om nullfiskeområder. De foreslåtte nullfiskeområdene tilfredsstiller de kravene som havforskerne anbefaler for at tiltaket skal ha effekt.

Robuste økosystem tåler i større grad ytre stress, enn svekkede, ødelagte økosystem. Den siste tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at tilstanden i ytre fjord forverres. Det haster derfor med tiltak. Marint vern er viktig for at vi skal kunne fortsette å høste av og bruke havet bærekraftig over hele verden. FNs konferanse om biologisk mangfold (COP15) vedtok Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen / KM-GBF). Norge har gjennom Naturavtalen forpliktet seg til å verne 30 prosent av havet og restaurere 30 prosent av forringede økosystemer innen 2030, samt halvere introduksjonen av invasive arter.

Det er vitenskapelig dokumentert at marint vern bevarer biologisk mangfold, beskytter habitater, øker biomasse og tetthet av vernede arter, gjenoppbygger bred alders- og størrelsessammensetning hos vernede arter, styrker motstandskraften i økosystemet og kan bidra til mer bærekraft i fiskerier. Men effektene avhenger av hvor strengt vernet eller beskyttelsen er.

Havforskningsinstituttet peker på flere sentrale nøkkelfaktorer for å sikre gode marine verneområder:

• Ingen høsting av marine ressurser (nullfiske)
• Streng håndheving av bestemmelsen
• Langvarig virkning (minst 10 år)
• Store (minst 100 km2)
• Innslag av ulike naturtyper og dybder.

(Kleiven, A.R mfl. Hvor godt fungerer marine bevaringsområder? En litteraturstudie 2024, Knutsen, J.A mfl., «Lobster reserves as a management tool in coastal waters: Two decades of experience in Norway». Marine Policy, 136:104908 (2022), Moland, E. mfl. «Restoration of abundance and dynamics of coastal fish and lobster within northern marine protected areas across two decades.» Frontiers in Marine Science, 8:674756 (2021).)

For at økosystemene og fiskebestandene i skal få tid og mulighet til å bygge seg opp igjen i Oslofjorden mener vi at det er behov for å etablere flere store marine bevaringsområder der det ikke forekommer noen form for uttak av levende marine ressurser.

Nullfiskeområdene dekker 994 km² av tiltaksområdets sjøareal på 2 357 km². Det vil si at nullfiskeområdene utgjør 42%, og området hvor det fortsatt vil være lovlig å fiske, med visse begrensinger, utgjør 58% av tiltaksområdet.

 

GIS-beregninger av Oslofjordens kystlinje, viser at forslagene som er på høring tillater fiske langs 69 % (3 780 km) av den totale kystlinjen for hele Oslofjorden (inkl. øyer er den 5 485 km). Et fiskeforbud gjelder 31 % av Oslofjordens kystlinje (1 705 km), hvorav 16 % (876 km) ligger i indre fjord og 15 % (829 km) ligger i ytre fjord.

Nasjonalparkene inneholder områder med svært viktig og sårbar natur som har behov for strengere vern.

I Indre Oslofjord vurderes tilstanden som dårligst. Her er det også grunn til å tro at fisketrykket er høyst på grunn av den høye befolkningstettheten. Grensen for det foreslåtte området i indre fjord er dratt mellom Horten og Moss for å redusere fisketrykket fra yrkesfiske i dette området. Tiltaket vil være inngripende for både yrkesfiskere og fritidsfiskere, men vi mener at det er nødvendig gitt dagens situasjon.

OF anser de foreslåtte nullfiskeområdene som et kompromissforslag som har til hensikt å verne spesielt utsatte og sårbare områder samtidig som det fortsatt vil være mulig med et begrenset uttak av marine ressursene for yrkes- og fritidsfiskere. Vi merker oss også at departementene viser til at det allikevel vil være mulig å fiske opp rekekvotene gjennom økt fiske utenfor nullfiskeområdene.

Vi vil presisere at det er viktig at det ved etablering av nullfiskeområdene informeres godt og bredt om vernebestemmelsene og at nullfiskeområdene følges opp med tilstrekkelig kontroll. Videre vil vi understreke at det er av avgjørende verdi at nullfiskeområdene overvåkes og følges opp med forskning.

 

Vi anbefaler følgende unntak i nullfiskeområdene:

• Fiske av strandkrabbe uten krokredskap under forutsetning av at krabbene settes levende tilbake i sjøen.
• Uttak av marine ressurser ifm. overvåkningsprogrammer og forskning.
• Aktiviteter med formål om å restaurere marin natur.
• Fangst av marine arter for undervisningsformål, etter søknad. De innsamlede artene skal oppbevares forsvarlig og settes tilbake i sitt naturlige miljø.
• Fjerning av marine fremmede arter jamfør, naturmangfoldloven § 21.

 

Sjøørret

I tillegg til ovennevnte vil vi påpeke utfordringer knyttet til sjøørreten i Oslofjorden. Kunnskapen om sjøørretens bestandsnivå er begrenset. I «Råd om nye forvaltningstiltak innen fiskeri i Oslofjorden» (M-2833, 2024) er grunnlaget for bestandsvurderingen av sjøørret i hovedsak basert på resultater fra Havforskningsinstituttets strandnottrekk som gjennomføres på 130 faste stasjoner langs kysten fra Agder til Svenskekysten. Havforskningsinstituttet ved forskningssjef, Sigurd H. Espeland har uttalt at datagrunnlaget er tynt, og han ønsker å være forsiktig i konklusjonene.  Nå må vi slå ring om sjøørreten| Jakt og Fiske NINA-forsker og leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth, påpeker i samme artikkel på at man ikke har fangststatistikk for sjøørreten i Oslofjorden, slik at kunnskapsgrunnlaget ikke er veldig solid.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderte tilstanden til sjøørret i 143 elver/bekker (uten laks) i tilknytning til Oslofjorden i 2022, og 18 lakseelver i 2021. Av disse har bare 50 sjøørretbestander svært god eller god tilstand. Sjøørretbestander i bekker og elver som drenerer til Oslofjordområdet er mest påvirket av landbruk, etterfulgt av arealinngrep og samferdsel.

Det er ikke satt gytebestandsmål for sjøørretbestander i hver enkelt elv slik det er for laksebestander. I Oslofjordområdet foregår nesten all fangst av sjøørret i sjøen og disse fangstene har ingen rapporteringsplikt. I «Tilstandsrapporten for Oslofjorden» (NIVA, 2024) konkluderes det med at «Fordi fangsttallene er svært mangelfulle, er det tilnærmet umulig å tallfeste bestandsstørrelser og høstingspotensial for sjøørret».

Flere miljøer tilknyttet forvaltningen av anadrom fisk i Oslofjorden uttaler at de er bekymret for tilbakegangen de ser i flere elver og bekker. De rapporterer om færre gytefisk og gytegroper. En negativ trend i sjøørretbestanden bekreftes også av mange sjøørretfiskere i fjorden.

Med bakgrunn i føre var prinsippet, og en bekymring for økt beskatning i områdene som ikke er berørt av nullfiske, mener vi derfor det er behov ytterligere innstramminger i sjøørretfiske i Oslofjorden utenfor nullfiskeområdene.

 

Oslofjordens Friluftsråd foreslår at følgene regler innføres:

• Minstemål på 45 cm
• Maksmål på 55 cm
• Dagskvote hvor det maksimalt kan avlives 2 sjøørret pr. døgn

 

Avslutning

Oslofjorden er i en kritisk tilstand som blir stadig verre. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å gjennomføre en rask saksbehandling av høringsinnspillene og innføre reguleringene så raskt det lar seg gjøre.