Det vises til forslag temaplan naturmangfold 2023-2035 som er ute til høring. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planforslaget:
Naturen rundt Oslofjorden er under stort press og dette i den delen av landet der naturmangfoldet er størst og der vi finner flest rødlistearter, jf planens kap. 4. Det fremgår også at hele 70% av kommunens strandsone er bebygd eller er benyttet til samferdsel.
Det er både positivt og viktig at Asker kommune har laget en ny temaplan med fokus naturmangfold, slik vi opplever stadig flere kommuner rundt Oslofjorden er i gang med eller har gjort.
Planens oppbygning
Planen er bygd opp på en god måte med 6 innsatsområder (kap. 6), bl.a. livet i vann, sårbare arter og naturtyper og natur i arealplanlegging.
I planens kap. 6.1. oppsummeres og fremgår det at kommunen ikke har mindre enn 40 truete naturtyper og at 8 naturtyper har status som utvalgt naturtype. Miljødirektoratet har som kjent nylig vedtatt at de vil utrede ytterligere fire naturtyper som utvalgte naturtyper, bl.a. kilderik edelløvskog Fire nye naturtyper på direktoratenes redningsliste • Kommunal Rapport (kommunal-rapport.no), naturtype(r) som kanskje også Asker kommuner har.
Lokale naturvern- og friluftslivsforeninger er i kap. 6.1. (s 22) nevnt som en ressurs med tanke å bidra med kunnskap om naturmangfold, noe OF er enige i. Mange unike og ulike observasjoner har blitt lagt inn hos Artsobservasjoner, kunnskap som bl.a. kommer kommune og forvaltning til gode. Flere foreninger og organisasjoner driver også aktiv skjøtsel og bl.a. fremmedartsbekjempelse. Vi nevner i denne sammenheng en forening som Norsk botanisk forening, Østlandsavdelingen som gjennom mange år har bedrevet fremmedartsbekjempelse i Indre Oslofjord. Bl.a. på Løkeneshalvøya der de i nært samarbeid med forvaltningsmyndigheten har fjernet edelgran. Vi nevner som er kuriositet at foreningen nylig mottok Oslofjordprisen som OF opprettet for noen år tilbake Oslofjordprisen 2023 til Norsk botanisk forening, Østlandsavdelingen – Oslofjordens Friluftsråd
OF driver også i samarbeid med og i oppdrag for kommunen med fjerning og bekjempelse av arter som rynkerose og stillehavsøsters. Vi har bl.a. hatt et samarbeid med kommunen om å fjerne rynkerose på sandstrand og friområde ved Verksøya, dette i regi av OFs prosjekt Kulturlandskapskolen Kulturlandskapsskolen – prosjekt – Oslofjordens Friluftsråd. OF har siden 2014 og med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Statsforvalterne hatt og gjennomført over 60 ulike kurs og dugnads- skjøtselssamlinger i Oslofjorden. Vi har bl.a. hatt kurs med tema utvalgt naturtype hule eiker – biologi og skjøtsel ved Semsvann i Asker, i samarbeid med Asker kommune. Vi har også holdt flere kurs med bl.a. tema skjøtsel av prioritert art dragehode og utvalgt naturtype åpen grunnlendt kalkmark. Dette er aktuelle kurs vi gjerne kan gjenta i kommunen og i samarbeid med Asker kommune framover.
OF forvalter og eier friområder i Asker med store naturverdier
Vi nevner at OF siden 1930-tallet har sikret en rekke friområder bl.a. gjennom oppkjøp. Flere av områdene som øyene Mølen og Ranvikholmen sør for Tofte, har fått ligge brakk i mange år og har derfor fått lov å utvikle seg. Det har i ettertid blitt funnet store naturverdier som har medført at områdene i stor grad har blitt vernet. Dette er vi positive til så lenge allmennheten og friluftsbrukerne fremdeles i stor grad kan bruke områdene. Noen steder har vi kanalisert ferdsel med merket sti og satt opp informasjon om viktig natur, noe som vi anser er viktig for å informere turgåere og for å verne om og ta vare på naturen. Et annet friområde som OF kjøpte langt tilbake i tid er Høvikskjæra, som har blitt et sjøfuglreservat med ilandstigningsforbud 15.04-15.07. Dette er en holme vi ikke velger eller ønsker å gjøre noen som helst tiltak på. I et annet friområdet som Eltornstranda, et område OF forvalter sammen med kommunen, har vi hatt stiftelsen Biofokus inne for å kartlegge området for evt. truete arter og viktige naturtyper. Skjøtselsnotat fra Biofokus har i ettertid ligget til grunn for vår vegetasjonsskjøtsel i området.
Naturrestaurering
Det er som det fremgår på side 24 positivt at kommunen skal være en pådriver for naturrestaurering. Det nevnes bl.a. eks med restaurering av ålegrasenger og tareskog, noe som vi anser som viktig og positivt da dette er viktige oppvekstområder for fiskeyngel. Utsetting av såkalte «hummerhotell» f.eks i forbindelse med større utviklingsprosjekter som i Tofte eller Slememstad og det å legge til rette for at blåskjellyngel kan feste seg på liner under småbåtanlegg i sjø kan også være mindre tilretteleggingstiltak som kan være positive for marint liv og miljø.
Naturen i arealplanlegging (s 26)
Som høringsinstans for ulike planer rundt Oslofjorden, bl.a. detaljreguleringer, er vår erfaring og oppfatning at kunnskapsgrunnlaget ofte er altfor dårlig mht naturmangfoldet. Det burde stilles krav om at uavhengige fagbiologer i sommerhalvåret kartlegger framtidige utbyggingsområder der natur er planlagt bygd ned. Dette gjelder både for områder langs kysten og for områder ute i sjø. Ofte vises det til gamle og utdaterte kartlegginger, noen ganger helt tilfeldige registreringer. Mål om å bevare viktig naturmangfold må tas inn i all kommunal planlegging. Dvs dels i tråd med det som er foreslått som retningslinje i forbindelse med kommuneplanens arealdel 2022-2034. Dispensasjon i strandsonen skal ellers være et unntak, noe det er viktig å formidle til lokalpolitikere.
Gode verktøy og tydelige mål – arealregnskap (s 27)
Vi opplever at stadig flere kommuner ser på og vurderer å bli arealnøytrale. Det er derfor positivt at arealnøytralistet også foreslås som et mål for Asker kommunes arealplanlegging. Dette vil ha stor betydning for naturmangfold. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll ned forbruket av areal. Ordet Arealnøytralitet er brukt mye av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold og ble i 2021 kåret til årets #3 nyord jf. Språkrådet.
Strategier, kap 6.2.1, bl.a. kartleggingsbehov
OF støtter at kommunen til enhver tid bør ha gode kartlegginger å forholde seg til i all arealplanlegging og forvaltning. Vi nevner i denne sammenheng at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi spiller derfor inn at dette kan være et fremtidig utredningstema. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel, men ofte er disse dataene av eldre dato. Det kunne derfor vært interessant å få nye kartlegginger for å se om bl.a. ålegrasengens utforming har endret seg. I denne forbindelse nevner vi at Horten kommune alt er i gang med å kartlegge sine marine områder, og at Fredrikstad kommune er ferdige med første del.
Forslag om gjennomgang og «nulling» av gamle reguleringsplaner som vil være negative for viktig naturmangfold støttes og er viktig. Mye har endret seg innenfor dagens kunnskapsgrunnlag ift gamle planer.
Jordbruket i Asker, kap 6.3
Rundt Oslofjorden bidrar som nevnt avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger. Dette gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021). Dette er tema som også drøftes i planforslagets kap. 6.4.
Livet i vann, kap. 6.4
Her vises det til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.
OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover. Blant viktige innsatsområder nevnt er:
-
Innsatsområde 5: T 34
- Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.
-
Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25
- Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
- Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
- I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.
Ved mudring og utvidelser av småbåthavner er OF spesielt opptatt av at det må tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.
Bølgepåvirkning av marin flora og fauna er nevnt i planutkastet. Dette er noe bl.a. OF også har tatt opp i forbindelse med Kystverkets utredning av en ny skipsled gjennom Vestfjorden. Skipstrafikk vil her kunne få store negative konsekvenser for marint liv i strandsonen pga bølgepåvirkning. En ny led her vil også medføre at 140 meter av Drøbaksjeteen må fjernes. Dvs en del av området som inngår som dagens hummerfredningsområde. Jeteen er også er svært viktig leveområde for en rekke marine organismer. Vi er derfor glade for at både Asker og Frogn kommuner har politiske vedtak om at en ikke ønsker en skipsled gjennom Vestfjorden. Kystverket har som kjent ikke avsluttet sitt utredningsarbeid.
Åroselva er så vidt vi erfarer den eneste naturlig- gytende laks- og ørretelva i gamle Buskerud fylke. Dessverre er det som nevnt mye avrenning, samt forsøpling og gamle båtvrak i elva. Her er det et ønske om at en rydder og sikrer kantvegetasjon langs elva, og fjerner eksisterende og nytt søppel. Vi har observert flere båtvrak langs med elva, og samarbeider gjerne med kommunen om å få ryddet opp i dette.
Diverse – kant- buffersoner og «lysforurensning»
Innimellom opplever vi i forbindelse med arealplanleggingen rundt Oslofjorden at utvikling skjer tett opp imot sårbare og kartlagte naturtyper og også verneområder. Vi anser det som viktig at det i størst mulig grad opprettholdes soner rundt disse områdene med en god forvaltning som vil være til det positive for sårbar og verneverdig natur.
Vi erfarer ellers at såkalt «lysforurensing» kan være negativt for insekter, noe det har vært en del fokus på de siste årene. Muligens burde en framover kartlegge spesielt sårbare områder der det er kjent forekomster av truete insekter/nattfly oa og vurdere avbøtende tiltak. Det bør ellers være noe en også ser nærmere på i forbindelse med ulike detaljreguleringer. Vi kjenner til at dette er vurderinger Bymiljøetaten i Oslo har lagt til grunn ved ny belysning av kaianlegg ved friområdet på Langøyene, et område der det også er kartlagt flere rødlistede insekter.
Ytterlige planbehov?
Vi opplever ellers at det ofte er liten kunnskap bl.a. hos entreprenører om faren for spredning av fremmede arter gjennom massehåndtering. Mulig kunne dette vært gjort noe med gjennom en egen massehåndteringsplan. Ellers så nevner vi at noen Oslofjordkommuner laget egne handlingsplaner for bekjempelse av fremmede arter, bl.a. Vestby kommune Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter 2017-2020 – VESTBY KOMMUNE. Så vidt vi erfarer har Vestby kommune hatt stor nytte av denne planen.
Avslutningsvis
Asker kommunes forslag til naturmangfoldplan for 2023-2035 bærer preg av et godt faglig håndverk. OF applauderer og støtter opp om viktige mål og strategier foreslått i planen. OF ser fram til et videre og godt samarbeid med Asker kommune, bl.a. for å nå mål i planforslag. Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!
