Det vises til forslag til kommuneplanens arealplan 2023 – 2035. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planforslaget:
Føringer i planarbeidet
Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.
“Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv” er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.
OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.
Blant viktige innsatsområder i planen er:
- Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
- Redusere arealavrenning fra jordbruket
- Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
- Restaurering av naturverdier
- Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
- Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
- Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
- Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden
I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.
FNs bærekraftmål
Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet.
Ettersom Fredrikstad kommune har en lang kystsone, og er kommunen i landet med flest hytter i kystsonen, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier. Bevaring av naturmangfold er viktig, og det å fastsette mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bærekraftmål nr.14 bevaring av liv under vann.
Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi og temaplan for naturmangfold
Som det redegjøres for, er Fredrikstad en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig med et overordnet fokus på arealforvaltningen. Kommunene nasjonalt har her en avgjørende rolle, siden de forvalter 83 % av landets arealer (Miljødirektoratet). Jordbruksland, naturområder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens hovedpunkter for revisjonsarbeidet, og det er i denne sammenheng viktig at naturmangfold også kommer på dagsorden for revisjonsarbeidet i forbindelse med rulleringen.
Kommunen har utarbeidet en temaplan for naturmangfold. Vi roser vi kommunen for arbeidet med dette. Formålet med en slik plan er i all hovedsak å samle, vise fram eksisterende kunnskap og bygge ny kunnskap om arts- og naturmangfoldet, i tillegg til å foreslå tiltak som kan bidra til bevaring og økning av naturmangfoldet i kommunen.
Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet
Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone
I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokusere på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser.
Vi oppfordrer kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:
- Innsatsområde 5: T 34
- Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.
- Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25
- Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
- Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
- I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.
- Innsatsområde 6: T 40, T 43
- Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.
- Stimulere kommuner og friluftsråd til å styrke arbeidet med å etablere sammenhengende kyststier og forbindelser til, fra og mellom friluftslivsområder
Kartlegging av marine områder
Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi er dermed svært positive til at kommunen alt er i gang med NiN-kartlegging av maritimt miljø i Fredrikstad, der del én alt er ferdig (NiN-kartlegging). Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel, men ofte er disse dataene av eldre dato.
Vi oppfordrer også kommunen til å kreve kartlegging av marine naturverdier ved nye områdereguleringer som berører sjøområdene.
Småbåthavner og bryggeanlegg
OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen og ikke være negative for viktig naturmiljø. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Fortetning og utvidelser av eksisterende enkelthavner bør ses i en større sammenheng, f.eks. i kommunen eller i en region. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF har også et fokus på hvor stort landareal småbåthavnene legger beslag på, og er opptatt av å søke å få til ordninger der allmennheten gis rett til ferdsel og bruk.
Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.
Vi ser ellers at det kan være en stor fordel å lage/revidere en utredning/temaplan for småbåthavnutvikling i kommunen der en overordnet ser på potensielle utvidelsesmuligheter i eksisterende småbåthavner i kommunen og hvilke konsekvenser dette har for bl.a. naturmangfold og friluftsliv. Dette vil gi en bedre samlet oversikt og overordnet planlegging der en unngår stadige og enkeltvise, og evt. uheldige, utvidelser uten å se konsekvenser overordnet.
Vi opplever at flere Oslofjordkommuner har et tilsynsteam som kartlegger og følger opp ulovlige oppførte tiltak og stengsler i 100-meters beltet langs sjøen. I den anledning roser vi kommunens for å ha gjennomført et pilotprosjekt i 2022, der det ble kartlagt hele 152 ferdselshindringer langs de 32 kartlagte kilometerne ved kysten. Bystyret har vedtatt at kommunen skal fortsette kartleggingen i 2023, og vi ønsker kommunen lykke til med dette viktige arbeidet. Vi nevner i denne sammenheng Miljødirektoratets juridiske bistand til kommunene knyttet til bl.a. ulovlighetsoppfølging i strandsonen, vi antar kommunen kjenner til ordningen.
I forbindelse med kartlegging av strandsonekartlegging, benytter vi anledningen til å rose kommunen for at de deltok i det nye kartleggingsprosjektet til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), der ny metode for kartlegging av strandsonen ble gjort i 3D (Ni kommuner har testet veileder for strandsonen i 3D). Eksempler og erfaringer fra testingen viser at 3D-visualisering har mange bruksområder som er relevante for planlegging i, og forvaltning av, strandsonen. Erfaringene kommunen viser til, peker på at 3D-visualisering gir planleggere mulighet til å få et helhetlig overblikk over viktige hensyn, både fra land og sjø. Samtidig som fremtidig utvikling kan visualiseres og dermed tilpasses. Vi anser at dette arbeidet kan ha stor overføringsverdi til bl.a. andre Oslofjordkommuner.
OF anbefaler på generell basis at arealbruken på campingplassene rundt Oslofjorden reguleres og at det utarbeides egne reguleringsplaner for disse. I denne sammenheng er vi opptatt av at campingvogner, telt og lignende bør ikke plasseres slik at de hindrer ferdsel og opphold i strandbeltet. Turgåere langs kyststiene bør ha tilgang til campingplassenes toaletter og drikkevann.
Grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv
I kommuneplanens arealdel løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv. Det er da også viktig at kommunens innbyggere har kort avstand til grøntstruktur som sikrer at terskelen for å komme seg ut til fots blir lavere. Vi oppfordrer kommunen til å sette mål om å videreutvikle og sikre flere viktige friluftsområder gjennom reguleringsplaner og frivillige avtaler. Vårt forslag til kommunen er at det burde fastsette et mål om maksimumsdistanse fra boligbebyggelse til friluftslivsanlegg/rekreasjonsområder eller nærmeste tursti/turvei som leder til slikt område, jf. pbl § 11-9 nr. 5.
OF’s anbefaling til målsetting:
- Ikke mer enn 250 meter til mindre grøntområde (1000-5000 m2) i store tettstedsområder.
- Ikke mer enn 500 meter til et større grøntområde (>5000 m2) i mindre til store tettstedsområder.
Dette er et mål som andre Oslofjordkommuner har satt seg. Å ha gode turområder og nærhet til grøntarealer i nærområdet er vist å være positivt for folkehelsa.
Kyststien
Kyststien i kommunen er svært mye brukt, og er et viktig tilbud sett i et folkehelseperspektiv. Vi oppfordrer kommunen til å fokusere videre på kyststiarbeidet, og spesielt der det i dag er manglende ledd i turstinettet. I den forbindelse ber vi kommunen se på muligheten for å opparbeide en sammenhengende kyststiforbindelse der det i dag ikke er forbindelse, «missing links». Kobling mot andre eksisterende turveinettverk og pilegrimsleden vil også komme allmennheten til gode.
Vest for Engelsvikenga langs med sjøsiden, er det mulig å etablere en kyststi. I dag går kyststien langs fylkesveien. Vi ber kommune se på muligheten for å trekke kyststien nærmere sjøen her.
Dagens kyststi strekker seg ikke lengre enn til Pernestangen i øst, og vi oppfordrer kommunen til å se på muligheten for å strekke den videre ut mot Bevø og Humleskjær. Ellers roser vi kommunen for å kontinuerlig jobbe med kyststien, og for å ha koblet kyststienettverket sitt med nabokommunene, Sarpsborg, Råde og Hvaler.
I Slevikkilen går det en kyststi langs en fylkesvei som ikke er tilrettelagt for fotgjengere. Vi anbefaler at kommunen ser på muligheten for å trekke kyststien nærmere kysten, eller utbedre fylkesveien for turgåerne.
Skjeløy ligger egnet til for å etablere en kyststi-rundtur. Ved oppgradering av kyststinettverket, anbefaler OF å se på dette som et mulig fokusområde.
Vi ber ellers kommunen forsøke å gjøre nye strekninger av kyststien bedre tilgjengelig for rullestolbrukere og synshemmede der dette lar seg gjøre uten store inngrep i naturen.
Friluftslivets ferdselsårer
Friluftslivets ferdselsårer er et prosjekt opprettet av Miljødirektoratet som har som mål å utvikle og bedre kommunenes kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunene.
Friluftslivets ferdselsårer er en samlebetegnelse for både stier, løyper, sykkelstier, turveier, ro- og padleleder med mer.
Kystleden
Vi nevner at Fredrikstad har fire kystledhytter, blant de 67 andre rundt Oslofjorden. Dette gjelder Strømtangen Bøyenaustet, Strømtangen Fyrbua, Strømtangen Fyrvokterleilighet og Struten Fyr. Kystledhyttene våre er et svært populært lavterskeltilbud for friluftslivsbrukere og besøkende. Dukker det opp annen egnet kommunal bygningsmasse som kan være aktuell som kystledhytte hører vi gjerne fra kommunen.
Naturmangfold, og viktigheten med randsoner rundt verneområder
Verneforskriftene gjelder i liten grad virksomhet som skjer utenfor vernegrensen. Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes på en slik måte at verneverdiene innenfor verneområdet ikke blir forringet, og at en derfor vurderer opprettelse av hensynssoner. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven § 6. Aktsomhetsplikten innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Kommunen viser til at de alt bruker hensynssoner på en rekke områder i planbeskrivelsen. Vi er positive til at hensynssoner og arealformål i forbindelse med å sikre områders kvalitetene ivaretas. Vi ber kommunen samtidig vurdere å opprette hensynssoner rundt utvalgte naturtyper. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for områdene.
Det er utarbeidet en veileder for blågrønnfaktor (BGF), som sikrer forutsigbarhet for utbygger mht. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet i byggesaksprosjekter (veileder for blågrønnfaktor, 2014). Kommunen ønsker å jobbe med at BGF skal tilrettelegges for i områder avsatt til sentrumsformål og kombinert bebyggelse og anlegg. I den forbindelse anbefaler vi kommunen å vurdere å fastsette en bestemmelse i kommuneplanens arealdel som gir føringer for grad av BGF i ulike områder. Samtidig nevner vi viktigheten av at sammenhengende områder med BGF ivaretas. Spesielt langs kysten hvor presset er stort, er det å sikre seg arealer til allment bruk viktig for å forhindre privatisering og «bit-for-bit» nedbygging. Større sammenhengende naturområder er også viktig mtp. biomangfoldet, ettersom flere sårbare arter er naturlig begrenset i sin rekkevidde, og er avhengig av et sammenhengende «biologisk krabbefelt» for å bevege seg trygt. OF ber om at blågrønne lunger og kyststitrase søkes ivaretatt langs denne.
Fornying og nulling av gamle reguleringsplaner og arealendringer
Gamle reguleringsplaner gjenspeiler ikke nødvendigvis dagens situasjon og behov, og kan bære preg av utdatert kunnskap om natur- og miljøverdier. Ringvirkningene av dette, gjør at planene kan gi uttrykk for arealpolitikk som ikke nødvendigvis har forankring i dagens kommunestyre. En gjennomgang og evt. sletting av eksisterende og eldre reguleringsplaner er i denne sammenheng nyttig og viktig.
Arealgjenbruk
Arealgjenbruk er en metode som kan benyttes for at ny bebyggelse kan gjøres mindre kostbart, mer skånsomt mot natur, og bedre for lokalsamfunnet. Ved å kartlegge områder som allerede har vært utviklet i kommunen men som ligger brakk, kan en få oversikt over hvor det kan være hensiktsmessig å legge ny bolig-, næring-, eller hyttebebyggelse. Dette gjelder f.eks. tomme steinbrudd, nedlagte næringsområder, gamle industriområder eller tidligere anleggsområder. Reetablering av et allerede utbygd område er mer skånsomt mot naturmangfoldet, og gjør det enklere å oppnå et «arealpositivt» byggeprosjekt. Dette er også noe Norsk institutt for naturforskning har fokusert på, og er i tråd med FNs råd om beste miljømessige praksis (Best Environmental Practices, BEP).
Naturrestaurering
I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig). Vi anbefaler at kommunen vurderer aktuelle områder for dette. Dette kan bl.a. kobles opp mot eksisterende områder med kjent forurensning.
Naturkampen i Vestfold og Telemark
Ettersom mye av norsk natur forsvinner med bit-for-bit nedbygging er det ekstra viktig å bevare naturen vi har. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) har derfor samlet tilgjengelige naturdata fra kommunene, og rangert dem etter 15 valg de har gjort som påvirker naturmangfoldet. Fredrikstad kommune ligger på 8. plass av alle 51 kommuner i Viken, og nr. 19 i Norge. Sjekk parameterne kommunen scorer best og dårligst på ved å trykke på lenken til rangeringslisten Vi håper dette kan være til inspirasjon og til nytte med tanke på å bevare Fredrikstads viktige naturmangfold framover.
Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer
Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021).
Forskere har funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden. Avrenningsproblematikk får også konsekvenser for vassdrag som renner ut i fjorden. Det har den siste tiden fra forskeres side også vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Gjennom et ordføreropprop ledet av bl.a. Horten kommunes ordfører så har dette også blitt løftet opp politisk, noe vi i OF følgelig er positive til. OF vil også gjøre vårt for å være en viktig pådriver i dette arbeidet.
Universell utforming (UU) og tilgang til rekreasjonsområder er et viktig mål som anbefales, og som bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse. OF har kartlagt flere områder i Fredrikstad for UU, noe vi har publisert i Norgeskart. Kartleggingen er en del av et prosjekt som har som mål å utvikle og bedre kommunens kunnskapsgrunnlag og videre bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunen. Det blir i videre planarbeid også viktig å bl.a. se på avbøtende tiltak for å bevare viktige stiforbindelser ved utbyggingsplaner.
Arealinnspill
Kommunen viser forståelse for at Oslofjorden og de sårbare naturverdienes tilstand er kritisk, spesielt innenfor 100-metersbeltet. Vi har gjennomgått alle arealinnspillene som berører strandsonen, og utløp til fjorden, og har gjort oss noen bemerkninger.
Arealinnsill 1
JP 227 og JP 325
I begge arealinnspill legges det frem planforslag som omhandler utbygging av småbåthavner.
OF anser at dette er planer som kan få negative konsekvenser for landskap og for natur- og naturverninteressene i området. Kartlegging viser at både bløtbunnsområde og ålegrasseng er kartlagt og registrert i bukta (viktig naturtype ålegrassamfunn og bløtbunnsområde). Tilrettelegging for mer båtaktivitet kan føre til økt utslipp og forurensning i sjø (bl.a. oljespill). Foreslåtte tiltak kan ellers endre vanngjennomstrømningen, som kan medføre økt algeoppblomstring og redusert vannkvalitet. Spesielt mtp foreslått bølgebryter i innspill JP 325. OF støtter kommuneadministrasjonens vurdering om at begge foreslåtte tiltak ikke tas til følge.
Arealinnsill 2
JP 247
Forslagsstiller ønsker å utfylle 1,5 daa av Seutelva til landområde. I dag går kyststien forbi området, og vi ber om at tiltak i området ikke medfører negative konsekvenser for kyststien. Utredning for biologisk mangfold er nødvendig for å ta gode avgjørelser for områder. Det vil være behov for supplerende kartlegging av biologisk artsmangfold i området, dette bør gjennomføres i sommerhalvåret
Arealinnspill 3
JP 286
Forslagsstillers innspill omfatter utvidelse av et eksisterende båtanlegg. Området på landsiden innenfor det foreslått arealinnspillet er kartlagt som et registrert friluftslivsområde av typen «andre friluftsområder». Kyststien, som går langs elvekanten, er kartlagt som et svært viktig friluftslivsområde av typen «særlig kvalitetsområde». OF er, som vi har nevnt tidligere, i utgangspunktet positive til store småbåtanlegg, men de må da ikke gå på bekostning av viktig naturmangfold, og de bør ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen.
Arealinnsill 4
JP 19
Forslagsstiller ønsker formålsendring for å kunne kombinere bolig med kioskdrift/bevertning i sommersesongen og enkelte helger. Stranda på Tangen er i dag et viktig utfartsområde for den kartlagte ro- og padleleden som strekker seg fra Halden til Risør. I foreslått arealinnspill, støtter vi forslag om utsettingsrampe for kajakker, noe som er i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Vi understreker viktigheten av at strandsonen holdes åpen for allmennheten.
Det anbefales ellers en kartlegging av naturmangfold i området i sommerhalvåret. I Artsdatabanken ligger det fra før bare noen sporadiske og eldre artsobservasjoner.
Arealinnsill 4
JP 70 og 208
Felles for arealinnspillene er at de ønsker å omgjøre nåværende LNF-område til boligbebyggelse. Områdene ligger pr. i dag som gode innfallsporter til natur-, skog- og friluftsområder. Det vil være svært uheldig dersom de foreslåtte arealinnplanene går på bekostning av de eksisterende lavterskeltilbudene med nærfriluftsliv. På lik linje med FNF Østfold, mener OF at friluftshensyn må tas, så verdifulle områder ikke går tapt. Dersom forslag om regulering godkjennes ønsker vi at turstien i områdene enten bevares eller legges om.
Det anbefales ellers en kartlegging av naturmangfold i området i sommerhalvåret. I Artsdatabanken ligger det fra før bare noen sporadiske og eldre artsobservasjoner.
Arealinnsill 5 og 6
JP 242
Fra arealinnspill, er det foreslått at LNF-området endres til arealformål med samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Innspillet berører hensynssone friluftsliv fra gjeldende arealplan og er kartlagt som svært viktig friluftslivsområde. Deler av veien som inngår i arealinnspillet er i dag kartlagt som kyststi og viktig trasé, og er definert som svært viktig for friluftslivet (Naturbase faktaark). OF mener på lik linje med FNF Østfold, at dette er svært uheldig. Dersom forslag om regulering godkjennes, ønsker vi at kyststien i områdene enten bevares eller legges om.
Fra Artsdatabanken framgår det at det er mangelfull kartlegging i planområdet. Vi ber om at det stilles krav til supplerende kartlegging av biologisk artsmangfold i området ila. sommerhalvåret, for å sikre evt. viktig biologisk mangfold.
JP 70
I arealinnspillet er det foreslått en endring fra nåværende LNF-b, til boligbebyggelse. På lik linje med vår kommentar til arealinnspill JP 242, berører planområdet et viktig friluftslivsområde med hensynssone friluftsliv (Naturbase faktaark). Kyststien ligger også i området. Dersom forslag om regulering godkjennes, ønsker vi at kyststien i områdene enten bevares eller legges om.
Vi ber om at det stilles krav til supplerende kartlegging av biologisk artsmangfold i området ila. sommerhalvåret, for å sikre evt. viktig biologisk mangfold.
Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!
Sendt
- Fredrikstad kommune
Kopi til
- OFs rådsmedlemmer i Fredrikstad
- Viken Fylkeskommune
- FNF Østfold
- Statsforvalteren
