Det går fortsatt for sakte

Det er mange tiltak som må på plass for at miljøtilstanden i Oslofjorden skal bli bedre. Denne artikkelen er et utdrag fra rapport fra Miljødirektoratet | Gjennomføring av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, rapport for året 2023-2024. Teksten er redigert av OF og tidligere publisert i vår årsrapport for 2024.

Avløpsvann

Utslipp av avløpsvann utgjør en betydelig del av forurensningen til Oslofjorden, både via renseanleggene og som uønskede utslipp av urenset avløpsvann via ledningsnettet. Dette innsatsområdet inneholder tiltak som skal bidra til å redusere denne påvirkningen gjennom økt tilsyn, strengere håndheving av eksisterende krav i regelverket for utslipp av kommunalt avløpsvann og avløpsvann fra spredt bebyggelse.

• Renseanlegg Stadig flere kommuner har tatt en aktiv rolle i arbeidet med å få på plass rensing av avløp. Fire kommuner, Øvre Eiker, Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg, har igangsatt bygging av nye renseanlegg med nitrogenfjerning. Disse skal være ferdig utbygd i løpet av 2026. Flere kommuner har kommet langt med planleggingen. På slutten av året viste en rapport utarbeidet for Veas at et felles renseanlegg for flere kommuner ville kunne oppføres til en vesentlig lavere kostnad enn om renseanleggene som var kommet ganske langt i prosjekteringen blir ferdigstilt. Når det gjelder tiltak T4 om utslipp fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse, der kommunene selv er forurensningsmyndighet, går det frem at kun om lag halvparten av kommunene faktisk har oversikt over status og utslipp av sanitært avløpsvann i henhold til forurensningsforskriften kap. 12, om avløp i mindre tettbebyggelser. Dette er bekymringsfullt og ikke i tråd med planens intensjon.

Renseanlegg som fjerner nitrogen effektivt krever omfattende anlegg. Bildet er fra omvisning med ordførere på Veas i Asker i 2022.

Mer om mulighetsstudien for flere kommuner: Veas utreder regionalt nitrogenrenseanlegg | Veas

• Ledningsnett Urenset avløpsvann som går i overløp og via lekkasjer på ledningsnett, utgjør en betydelig kilde til utslipp av kommunalt avløpsvann ut i vassdrag og til fjorden. Dette ble veldig tydelig i 2023, i etterkant av uværet «Hans», og representerer en stor samfunnsutfordring i et klima preget av hyppigere og mer intense nedbørsperioder. I den sammenheng er det bekymringsfullt at kommunenes arbeid med fornying og separering av ledningsnett går sakte, og dette er heller ikke i samsvar med planens intensjon. I årets rapportering går det frem at kun 45 av 107 kommuner i nedbørfeltet til Oslofjorden har konkrete krav, eller andre forpliktelser, til å redusere mengden overvann og annet fremmedvann til avløpsnettet.
• Kloakk fra fritidsbåter Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden ble fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 31. mai, med ikrafttredelse 1. juli. Nærmere 39 % av kommunene mener at de har etablert tilstrekkelig med tømmestasjoner i svært stor eller stor grad.

Redusere avrenning fra jordbruket

Flere av tiltakene handler om å redusere avrenning fra jordbruksarealer, og skal bidra til at jordpartikler og næringsstoffer blir værende på land og ikke havner i vannet.

• Kantsonene bidrar til å hindre erosjon, tar opp næringsstoffer og bevarer det biologiske mangfoldet i og langs vassdragene. Oppfølgingen er ikke i samsvar med planen. Det er knyttet noe bekymring til om kravene som foreslås i forskriften er tilstrekkelige, tatt i betraktning den krevende eutrofisituasjonen i deler av nedbørfeltet til Oslofjorden. Ut fra årets rapportering ser arbeidet med kantsoner ikke ut til å være prioritert, verken i kommunene eller i NVE, og det er gjennomført betydelig færre kontroller siden forrige rapportering. Verken tilsyn eller tips om brudd på vannressurslovens § 11 om kantsoner langs vassdrag følges opp i tilstrekkelig grad.
  
  

  KANTSONER Vassdrag som har brede kantsoner med flersjiktet vegetasjon, inkludert trær og busker, har betydelig lavere partikkelinnhold enn de med enklere kantsoner bestående av gress og ettårige vekster. Slike robuste vegetasjonssoner gir ikke bare mindre avrenning og hindrer erosjon, men også bedre livsvilkår for det biologiske mangfoldet, både i vann og på land. Beskyttelse og bevaring av kantvegetasjon langs vassdragene bør derfor ha stor prioritet.

• Regionale miljøkrav Arbeidet med å etablere regionale miljøkrav i jordbruket er forsterket. Arbeidet med gjødselbruksforskriften og nitratdirektivet har også kommet lenger siden forrige rapportering. For noen bønder kan de regionale miljøkravene føre til reduserte inntekter eller økte kostnader. Det er derfor en forutsetning for å få god oppslutning om miljøkravene i jordbruket at tilskuddene for å gjennomføre miljøtiltak er så høye at de kompenserer for dette. Det er urimelig store forskjeller i RMP-tilskuddene for vannmiljø til bøndene i fylkene i Oslofjordens nedbørsfelt. Det bør derfor vurderes om Oslofjordpotten i RMP bør styrkes og fordeles mellom fylkene, slik at tilskuddssatsene er tilnærmet like i hele Oslofjordregionen.
  
  

  Vannet ender opp i Oslofjorden
  Landbruket på store deler av Østlandet bidrar i stor grad til utfordringene i Oslofjorden. Gjødsling og jordbearbeiding fører til at store mengder næringsstoffer og partikler havner i elvene og transporteres til fjorden. Konsekvensen er at vannet blir mer næringsrikt og mørkere. Mer næringsrikt vann fremmer veksten til hurtigvoksende alger (lurv) som kan utkonkurrere mer saktevoksende arter som ålegress. Når disse algene dør synker de til bunnen, hvor bakterier bryter dem ned og forbruker oksygen i prosessen. Mørkere vann reduserer lysinntrengingen, og svekker fotosyntesen hos tang, tare og ålegress – viktige arter for oksygentilførselen og som leveområder for fisk og andre marine organismer. Tiltak i landbruket vil raskt kunne gi effekt. En ekstra gevinst er positive, lokale effekter: For bonden betyr det mindre gjødseltap og redusert erosjon, mens det biologiske mangfoldet i vann og vassdrag styrkes. Illustrasjon: Østlandssamarbeidet

Marin forsøpling

Nye funn viser at det er like mye mikroplast fra bildekk på havbunnen i indre Oslofjord som i jordprøver ved høyt trafikkerte veier, og det er særlig avrenning fra byområder som er hovedkildene. Når det gjelder øvrige tiltak mot marin forsøpling, understreker sekretariatet at det er viktig å ha fokus på å fjerne båtvrak, både for å hindre at de ender som mikroplast, men også for å redusere miljøgifter.

Tapte fiskeredskaper

Når det gjelder tiltak om intensivering av arbeidet med å samle inn tapte fiskeredskaper, går det frem av årets rapportering at det ikke er gjennomført organiserte oppryddingstokt for å samle inn tapte fiskeredskaper siden 2022. Det er heller ikke planlagt nye tokt i Oslofjord-regionen. Opprydding av marin forsøpling i og rundt Oslofjorden bør intensiveres, og det er særlig viktig å samle inn tapte fiskeredskaper.

Problemet med tapt fiskeutstyr er stort: Oppsynsmann, det regner teiner på havets bunn! | Fiskeribladet

Juridisk bistand

Tilbakemeldingene på ordningen med juridisk bistand til kommunene tyder på at ordningen har fungert godt og er høyt verdsatt. Det er et klart ønske om videreføring. 15 av 26 kystkommuner har benyttet ordningen og fått innvilget juridisk bistand fra oppstart våren 2022 til juni 2024. Ordningen bidrar til at kommunene kommer videre i konkrete, utfordrende saker der allmennhetens tilgang til strandsonen kan bli bedre, og får økt kompetanse om regelverket. Dette gjelder både administrasjonen og kommunepolitikerne.

Svarprosenten

Svarprosenten fra alle 118 kommunene i tiltaksområdet er på 81 %. Det er positivt at flere kommuner i innlandet velger å svare. Selv om dette er en høy andel, er det like fullt 15 kommuner som ikke svarer. Heller ikke Samferdselsdepartementet eller Fiskeridirektoratet responderer og sender inn sine svarkort. Noen kommuner svarer heller ikke på alle spørsmålene.

• Denne artikkelen ble tidligere publisert i  årsrapport for 2024

Flere saker om Oslofjorden