Dette er høringsforslaget til nye fiskeritiltak i Oslofjorden

Nullfiskeområder, der både fritidsfiske og kommersielt fiske forbys, er en sentral del av høringsforslaget. 

 

Summen av påvirkninger er skyld i fjordens problemer

Tilstanden for miljøet i Oslofjorden er svært alvorlig. Fjorden ligger langs det tettest befolkede området i Norge, og er som følge av dette gjenstand for mange ulike påvirkningsfaktorer. Avrenning fra store deler av østlandsområdet har sine utløp i Oslofjorden. Utslipp fra kommunale avløp og avløp i spredt bebyggelse, samt avrenning av nitrogen, fosfor (næringssalter) og partikler fra landbruket, er i tillegg til fiskeri, blant de største påvirkningene på Oslofjorden. 

I ytre del av Oslofjorden vurderer Havforskningsinstituttet at fiske (høsting), miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter gir størst bidrag til risiko for samlet påvirkning. I tillegg påvirker klimaendringene miljøet og forsterker effektene av menneskelig aktivitet.  

Tiltakene som er på høring, er foreslått i tillegg til de tiltakene som ble innført i 2019, for å styrke vernet av kysttorsken i sør.

Mer om tiltakene som ble innført i 2019: Vern av kysttorsk i sør | Fiskeridirektoratet   

Fiskeri- og havministeren og klima- og miljøministeren bestilte i fjor faglige råd fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet om nye fiskeritiltak for å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Tiltakene har blitt nærmere utredet og vurdert i departementene i forkant av høringsprosessen. Høringen inkluderer tiltak rettet mot både yrkesfiske og fritidsfiske. Fiske etter anadrom laksefisk, som sjøørret og laks, er også omfattet av enkelte av tiltakene. 

Mer om rådene her: Råd om fiske i Oslofjorden – Fiskeridirektoratet.  

 

Høringsforslagene forklart mer inngående

Tiltak som gjelder alt fiske (nullfiskeområder):  

I de tre nullfiskeområdene vil det ikke være tillatt å høste av marine levende ressurser. Dette forbudet gjelder både fritidsfiskere og yrkesfiskere. Forbudet vil også gjelde fiske etter anadrome laksefisk, som laks og sjøørret, i sjøen. Tiltaket foreslås med en tidsbegrensning på 10 år.  

Bakgrunnen for forslaget er den alvorlige situasjonen i Oslofjorden, og at nullfiskeområder er nødvendig for å oppnå bredere økosystemeffekter. Erfaringer fra andre land viser at områder som stenges for fiske gir mer fisk, større biomasse, og større forekomst av stor og eldre fisk og at artsmangfoldet øker. Effekten er raskest og tydeligst for arter som blir direkte påvirket av fiskeriene, såkalte målarter. 

Nullfiskeområdene dekker 994 km²  av tiltaksområdets sjøareal på 2 357 km². Det vil si at nullfiskeområdene utgjør 42,17 %, og området hvor det fortsatt vil være lovlig å fiske, med visse begrensinger, utgjør 57,83 % av tiltaksområdet.  

For fritidsfiskeren er kyststrekningen som fortsatt er tilgjengelig for fiske, av interesse. Kyststrekningen i nullfiskeområdene er på ca. 1 700 km, inkludert øyer, hvorav 829 km i ytre fjord. Fortsatt vil en kyststrekning på ca. 3 780 km være tilgjengelig for fritidsfiske, riktignok med visse begrensinger.

 

• Alt fiske forbys i nullfiskeområde 1 (Indre fjord) 

Nullfiskeområdet strekker seg fra Moss – Horten- linjen og nordover, inkludert Drammensfjorden. Området utgjør 495 km².  

• Alt fiske forbys i nullfiskeområde 2 (Færder nasjonalpark) 

Nullfiske området utgjør 218 km², hvorav 201 km² (67,08 %) overlapper med Færder nasjonalpark.  

• Alt fiske forbys i nullfiskeområde 3 (Hvaler nasjonalpark) 

Nullfiskeområdet utgjør 281 km², hvorav 272 km² (82,65 %) overlapper med Ytre Hvaler nasjonalpark.  

 

Tiltakene på høring som gjelder fritidsfiskere

• Det tillates kun fritidsfiske etter fisk med håndholdte redskaper i Oslofjorden.  

Tiltaket innebærer et forbud mot fiske etter fisk med alle former for faststående bruk, slik som nedsenkede, ikke-bunnsatte garn, line, sniksnører, ruser og fisketeiner. Det innebærer også et forbud mot juksamaskin. Det vil fortsatt være tillat å fiske, så lenge det benyttes håndholdte redskaper og ikke fiskes etter torsk, i områder hvor det ikke er begrensninger.   

• Antall teiner som kan brukes i teinefiske av fritidsfiskere halveres (fra 20 til 10 stk. per. person) 

Tiltaket innebærer at det kan benyttes inntil 10 teiner per. person i fritidsfisket etter krabber, sjøkreps og andre bunndyr enn fisk. Målet med tiltaket er å begrense beskatningen av sjøkreps og taskekrabbe, samt redusere bifangst. En reduksjon i antall teiner vil også bidra til å redusere spøkelsesfiske.  

 

• Antall teiner som kan brukes i hummerfisket av fritidsfiskere halveres (fra 10 til 5 stk per. person) 

Tiltaket innebærer at det kan benyttes inntil 5 teiner per. person i fritidsfisket etter hummer.  Målet med tiltaket er å redusere fangstinnsatsen etter hummer, noe som vil være positivt for bestanden. 

• Fritidsfiske etter reker med teiner forbys

Tiltaket innebærer et forbud mot fiske med reketeiner for fritidsfiskere. Målet med tiltaket er å begrense beskatningen av reke i Oslofjorden, med tanke på dagens bestands- og kvotesituasjon. 

Tiltakene på høring som gjelder yrkesfiskere

• Adgangen til å gi dispensasjon fra påbudet om sorteringsrist i fisket etter reke med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål fjernes. 

Det er i dag forbud mot å fiske etter reke og kreps med trål uten å benytte sorteringsrist, som er en teknisk innretning som sørger for bedre seleksjon i fisket. Dispensasjonsadgangen som ble opprettet for å legge til rette for videreføring av kaisalg som omsetningsform, fjernes.  

• Bruk av oppsamlingspose og krepsespalte i fisket etter reker med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål forbys.  

Det er i dag tillatt å benytte oppsamlingspose i fisket etter reke med reketrål og kreps med krepsetrål i Nordsjøen og Skagerrak. Formålet med oppsamlingsposen er å ta vare på bifangst av større fisk. Tiltaket vil forby oppsamlingspose og krepseåpning for å redusere bifangst av torsk og annen bunnfisk. 

• Fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen redskap egnet til å fiske bunnfisk forbys i hele fjorden. 

Tiltaket har som mål å hindre fangst og bifangst av bunnfisk og andre fiskeslag. Det vil også avverge en eventuell vekst i disse fiskeriene i årene fremover, som kanskje kan forventes ved ytterligere begrensinger i fisket med andre typer redskap og eventuell fjerning av gjeldende dispensasjoner. 

• Adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot bunnsatte garn fjernes. 

Det er i dag et generelt forbud mot å fiske med bunnsatte garn i Oslofjorden. Det er likevel gitt totalt 16 dispensasjoner mot forbudet. Å fjerne dispensasjonsadgangen vil bidra til å redusere fangst av fisk i Oslofjorden. 

• Adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot fiske i gytefelt for torsk fjernes. 

Det er i dag forbud mot alt fiske i 14 definerte områder i gyteperioden fra 1. januar til 30. april. Det er åpnet for dispensasjon fra forbudet for å kunne legge til rette for videreføring av kaisalg som omsetningsform. Å fjerne dispensasjonsadgangen vil bidra til å redusere fangst av fisk i Oslofjorden. 

• Fartøy med hjemmelslengde over 11 meter i fisket etter reke med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål kan kun fiske utenfor grunnlinjene. 

Ved å stenge viktige rekefelt i de foreslåtte nullfiskeområdene, som for deler av næringen utgjør en stor del av deres fangstgrunnlag, må fiskepresset i de resterende områdene forventes å øke betraktelig. Det foreslås derfor å innføre et havdelingstiltak i rekefisket, slik at de minste fartøyene prioriteres i de resterende åpne områdene i ytre fjord. 

• Fiske etter brisling og sild forbys i Oslofjorden, innenfor en linje som følger de sørlige grensene til nasjonalparkene. 

Det foreslås å forby fiske etter brisling og sild innenfor den sørlige grensen av nasjonalparkene i Oslofjorden. Tiltaket foreslås med en tidsbegrensning på 10 år. Bakgrunnen for det foreslåtte forbudsområdet er en vektlegging av brislingens rolle som nøkkelart i næringskjeden i økosystemet, og tar utgangspunkt i en økosystembasert tilnærming. 

• Fartøy med hjemmelslengde over 13 meter i fiske etter brisling og sild kan kun fiske utenfor grunnlinjene.  

Det foreslås å forby fiske etter sild og brisling innenfor grunnlinjene i området for fartøy med hjemmelslengde over 13 meter. En slik regulering vil tillate at de minste fartøyene får fortsette å fiske i fjorden, men bidrar likevel til å redusere uttaket av sild og brisling i fjorden. Dette vil også bidra til å begrense vekst i fisket etter fisk som jager fritt i havområdene, pelagiske arter, i Oslofjorden. 

 

Mer om Oslofjorden