Dokumentet uttalelsen gjelder
Oslofjordens Friluftsråd (OF) har tidligere uttalt seg til planarbeidet og sist til detaljregulering med konsekvensutredning av 22.12.2020. OF har også uttalt seg ved søknad om tillatelse ved forurensningsloven 09.12.2021. Siden sist planprogram omfatter utbyggingsområdet nå et større areal enn tidligere planlagt. Vi gjør dermed kommunen oppmerksom på at våre innspill gjelder det nye planområdet.
Vi vil berømme tiltakshaver for å tenke helhetlig i planprogrammet, med både grønne områder og bærekraftig bruk av strandsonen.
Sandvika er et tett befolket område som med dette tiltaket kan få tilgang til et nytt friluftsområde for aktivitet på land og i vann, og kunne vandre på en sammenhengende kyststi mellom Sjøholmen, Sandvika/Kadettangen, Kjørbo og Bjørnsvika.
I utgangspunktet er ikke OF positive til utfylling av sprengstein i sjø, men ser at det i denne saken kan være med på å restaurere sjøbunnen i et område som er sterkt forurenset i dag gitt at utfyllingen skjer i samsvar med faglige råd. Dette er i tråd med NIVA’s rapport «Anbefalinger tilknyttet planer for etablering av nye landskap ved Lakseberget og Telenor-stranda på Fornebu». Det er avgjørende at prosjektet også følger rådene gitt i fagrapporten «Utfylling i sjøen ved Lakseberget, Sandvika: Marinbiologisk naturverdikartlegging, konsekvensvurderinger og mulighet for tilrettelegging for marin flora og fauna», NaturRestaurering, 2020.
OF ønsker å påpeke mangler ved planprogrammet:
• Strømbildet i området bør kartlegges og vurderes spesifikt i forhold til dette prosjektet. Dette er en mangel i bakgrunnsarbeidet.
• Utredning av vannutskiftning inne ved øya «Danmark». Vannkvaliteten her kan bli dårlig, og vi frykter at det kan bli en suppe av alger rundt øya.
• Anbefaler at tiltaket bør bli vurdert av Fylkeskommunen etter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)
• Vi savner en plan for støyreduksjon. Ettersom prosjektet er estimert til å ta 11 år å fullføre, er det viktig å begrense støynivået i den grad det er mulig. Tiltak som f.eks. støyskjerm anbefales mot E18 hele strekningen arbeidet skal utføres. (Bærumsbassenget er kanskje det mest benyttede friområdet i sjø i hele Norge, og burde ivaretas bedre for friluftsopplevelse og mindre støy.)
Lister videre opp momenter som Statsforvalteren og Bærum kommune må ha spesiell oppmerksomhet på i denne saken:
Friluftsverdier:
o – Forsikre at reduksjon av støy og veistøv fra E-18 blir tilstrekkelig for gode friluftsopplevelser på det nye friluftsområdet.
o – Ha plan med tiltak for å koble kyststien på i begge ender med skilting og merking fra Skiltmalen for kyststier (oslofjorden.org)
o – Tilstrebe universell tilrettelegging fra parkeringen på Sjøholmen og til friluftsområdet på Kadettangen med spesielt fokus på lite stigning og god bredde på turveien.
o – Legge minimumsforslaget på 40 000 m2 til grunn for videre planlegging. En større fylling vil presse både bryggeanlegg og båttrafikk tettere opp mot dagens ro og padleaktivitet.
Forurensede bunnsedimenter og forurensning under arbeidet:
– Gjennomføre planen om helhetlig arbeid i sammenheng med tunellarbeid på E-18. Dette vil gjøre belastningen på natur og miljø minst mulig.
– Rydde i de store mengdene plastsøppel i området, både på land og på bunnen.
– Tildekke forurenset sjøbunn med egnede stedegne masser. Ved deponering av store steinmasser vil den forurensede sjøbunnen hovedsakelig bestående av silt bli virvlet kraftig opp og kunne flytte seg over store områder avhengig av vannføring og strøm. Anbefaler sakte deponering som følger faglige råd.
– Opprette lenser og doble siltgardiner som et minimum for å hindre nedslamming av ålegrasenger i nærheten. Nyttiggjøre erfaringene fra utfyllingen ved Kadettangen med bruk av siltgardiner, lenser og der en jevnlig søkte å fjerne det som lå og fløt i overflaten innenfor lenser.
– Strenge krav til overvannshåndtering. Bærumsbassenget er allerede sterkt belastet med spredte overvannsutslipp under ekstremnedbør.
– Tilpasse arbeidet til tidsperioder der det er få badende
– Sprengstein fra Fornebuområdet skal være fri for plast, sprengtråder og sprengstoffrester. Rapporter som «Massedeponering av sprengstein i vann- forurensningsvirkninger», Jørgen Sørensen, Norges Vassdrags og Enerigidirektorat, 1998 bør tas inn i det faglige arbeidet slik at ikke uvasket sprengstein slipper ut nitrogenforbindelsene nitrat og ammonium. Ved deponering vaskes disse stoffene ut i vannet, og det kan føre til eutrofieringsproblemer eller giftvirkninger på vannlevende organismer.
Natur og miljø:
– Gjennomføre tiltak i strandsonen og i sjøbunnen for å gjenskape et naturlig marint liv slik faglige rapporter foreslår. Av historiske bilder (Se Fig 1-4 sist i dokumentet. Hentet fra Naturbase) ser man at det er en blanding av bløtbunn steinstrender og vegetasjonskledte fjellrabber av kambrosilur i strandsonen. En variasjon av dette vil skape større muligheter for rikt liv i fjæresonen.
– Tilpasse arbeidet til utenom vandring av laks (Vandring juni-august). Lakseberget er tilholdssted for ventende gytefisk på vei til Sandvikselva (Sandvikselva er ei bærekraftig lakseelv der Vestre Bærum Sportsfiskeklubb har gjort en stor innsats for laksebestanden med eget klekkeri). Tiltaket bør bli vurdert av Fylkeskommunen etter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)
– Det bør etableres naturlig vegetasjon på land med større artsrikdom enn en stor gressplen.
– Støtter anbefalingen om tilstedeværelse av økolog i prosjektet
– Vurdere utforming av ny marina slik at arealet den opptar blir minst mulig og utskygger så lite som mulig av sjøbunnen. Utforming av flytebrygger kan være med på å lage hardbunnsbiotoper som fremmer vekst av alger og dyr. Ved utforming av sjøfronten vil vi oppfordre til å bruke så lite som mulig rette flater mot sjøen. Ved å ha en mer ruglete og formfull sjøfront vil det skape et triveligere biotop for marine arter.
– Restaurere sjøbunnen. Bevare ålegrasenger evt flytte og reetablere. Utfylling i sjøen ved Lakseberget vil potensielt fjerne en ålegressenglokalitet og påvirke en annen med «svært god» tilstand negativt. Ålegegrasengene er tilholdsted for en rekke arter, nevner i denne sammenheng ål, smolt og annen fiskeyngel. Ålegrasengene i Bærumsbassenget er ekstremt belastet med nedslamming allerede og det er ekstremt viktig at påvirkningen blir minst mulig.
– Ved nye strukturer som etableres i sjøen er det å forvente at fremmedarten Stillehavsøsters samt ettårige grønnalger vil fremtre først. Stillehavsøsters finnes allerede i området.
– Utrede hvilken belastning flytting av marinaen vil gjøre når den etableres lengre ute i bassenget, både med tanke på gjennomstrømning av vannmassen i sundet og oksygen i bunnlaget, i tillegg til påvirkningen på bunnfauna og flora. Tiltaket kan ha flere negative virkninger som nevnt i lista ovenfor. Det er viktig at tiltaket vurderes opp mot «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». OF har tro på at tiltaket vil lykkes dersom det utføres så skånsomt som mulig og ivaretar og reetablerer strandsonen. Dette vil da på sikt være til glede for både livet i sjøen og for friluftslivet.
Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!
Sendt:
- Bærum kommune
Kopi til:
- OFs rådsmedlemmer i Bærum
- Viken fylkeskommune
