Forslag til kommuneplanens arealdel (2022-2033) og sentrumsdel (2022-2034) for Horten kommune, kommentarer

Dato for uttalelsen:  06.04.2022

Sammenslått kommentar på forslag til kommuneplanens arealdel (2022-2033) og sentrumsdel (2022-2034) for Horten kommune

Vi har kommentert både kommuneplanens areal- og sentrumsdel for Horten kommune i en uttalelse. Våre kommentarer tar først for seg arealdelen, så gjør vi rede for kommentarene tilknyttet sentrumsdelen til slutt.

Arealdel

Det vises til forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel 2022 – 2033. Iht. plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet gjør rede for planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvem som blir berørt, hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer:

Føringer i planarbeidet

Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF. OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

Blant viktige innsatsområder i planen er:
1. Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
2. Redusere arealavrenning fra jordbruket
3. Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
4. Restaurering av naturverdier
5. Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
6. Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
7. Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
8. Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden
I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.

FNs bærekraftmål

Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet. Ettersom Horten kommune har en lang kystsone, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier. Bevaring av naturmangfold er viktig, og det å fastsatte mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bærekraftmål nr. 14 bevaring av liv under vann.

Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi

Som det redegjøres for, er Horten en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig med et overordnet fokus på arealforvaltningen. Jordbruksland, naturområder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens hovedpunkter for revisjonsarbeidet, og det er i denne sammenheng viktig at naturmangfold også kommer på dagsorden for revisjonsarbeidet i den foreliggende rulleringen. Vi vet at Horten kommune allerede har gjort et formidabelt arbeid med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold, men understreker også viktigheten av at dette arbeidet fortsetter og regelmessig gjentas da naturen er i kontinuerlig endring.

Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet

Arealer til utbygging
Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) er en viktig ressurs, og vi støtter kommunens bærekraftige lokaliseringsstrategi hvor utbygging av LNF-områder skal unngås. Universell utforming (UU) og ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder er mål og er viktige da dette bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse. Det blir i videre planarbeid også viktig å bl.a. se på avbøtende tiltak for å bevare viktige stiforbindelser.

Grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv

I kommuneplanens arealdel løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv noe som er viktig. Det er da også viktig at kommunens innbyggere har kort avstand til grøntstruktur som gjør at terskelen for å komme seg ut til fots blir lavere.

Viktig med randsoner rundt verneområder

Verneforskriften gjelder ikke for virksomhet som skjer utenfor vernegrensen. Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor verneområdet blir forringet, og at en derfor vurder opprettelse av hensynssoner. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven § 6. Aktsomhetsplikten innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Hensynssoner

Kommunen viser til at de alt bruker hensynssoner på en rekke områder, ref. kap. 8 i planbeskrivelsen. Blant deres hensynssoner er punkt c) og d) utfyllende, og vi spiller inn at det også bør vurderes å opprette hensynssoner i forbindelse med utvalgte naturtyper. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for områdene.

Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone

I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokusere på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser. Ettersom kommunen selv poengterer at kunnskapsgrunnlaget tilknyttet hensynet til naturmangfold, og særlig de arealene som ligger ved sjøen er mangelfull, oppfordrer vi kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» nevnt over. Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:

• Innsatsområde 5: T 34

– Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.

• Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25
– Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger  og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
–  Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
–  I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.
• Innsatsområde 6: T 40
–  Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.

Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. I denne forbindelse vil vi rose kommunen, som alt er i gang med å kartlegge marine områder. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel, men ofte er disse dataene av eldre dato. Derfor er vi svært positive til kommunens initiativ om å kartlegge marine områder. Horten kommune er her en foregangskommune i Oslofjordområdet.

Konsekvensutredning (KU)

OF understreker viktigheten av en grundig konsekvensutredning for å ivareta viktige friluftslivs- og naturverdier i innspillsområder og at man undersøker om fremtidige og planlagte tiltak utløser krav om konsekvensutredning jf. forskrift om konsekvensutredninger.

 

Arealinnspill

Innspillsområde 5

Vi forstår kommunens behov for å utvide for tilretteleggingsmuligheter. I forbindelse med eventuelle endringer av landskapet, gjør vi kommunen oppmerksom på at en hensyntar naturverdiene i området. Kysten som grenser til området som vurderes tilrettelagt er kartlagt med naturtypen bløtbunnsområde og er av lokalt viktig verdi, og strekker seg langs den sørligste delen av indre havn. Området som kommunen omtaler som «område D» ved nevnt bestemmelsesområde planlegges å settes av til offentlig/privat tjenesteyting. Ved terrengendringer i området vil vi understreke viktigheten av at omkringliggende naturverdier ikke blir forringet.

Renseanlegg

Det fremgår at arealet som kommunen har avsatt til utvidelse av dagens renseanlegg kommer i konflikt med naturverdier i området. Samtidig anser vi det som et viktig løft for kommunen å etablere nytt renseanlegg, og at de miljømessige fordelene er større enn ulempene og at det er areal nok for å kunne gjennomføre omfattende rensing av næringsstoffer som nitrogen og fosfor framover. Ved videre arbeid med plan om renseanlegget gjør vi kommunen oppmerksom på at to viktige naturverdier befinner seg langs kysten som grenser til tiltaksområdet, ålegrasseng og bløtbunnsområde. Dette er sårbare naturverdier som bør søkes ivaretatt. En bør også i størst mulig grad søke å bevare en kant med svartorskog og takrørskog langs vannet.

Noatun

Det vises til innspill – utvidelse av Noatun. I den forbindelse gjør vi oppmerksom på at det ligger to sårbare naturverdier med viktig lokal verdi i strandsonen øst for der utvidelsen er tenkt, dvs utenfor foreslått utbyggingsområde. Bløtbunnsområder, strandeng og strandsump er sårbare naturverdier. Kyststien som grenser til området er mye brukt og er viktig å hensynta både i en anleggs- og driftsfase.

Naturrestaurering

I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig). Vi anbefaler at kommunen vurderer aktuelle områder for dette. Dette kan bl.a. kobles opp mot eksisterende forsvarsområder med kjent forurensning.

Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer

Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021).

Forskere har funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden. Avrenningsproblematikk får også konsekvenser for vassdrag som renner ut i fjorden.

Det har den siste tiden fra forskeres side også vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Gjennom et ordføreropprop ledet av bl.a. Horten kommunes ordfører Are Karlsen så har dette også blitt løftet opp politisk, noe vi i OF følgelig er glade for. OF vil også gjøre vårt for å være en viktig pådriver i dette arbeidet.

En vannstatusrapportering som ble gjort for Borrevannet i 2021 viser at vannkvaliteten har tapt seg drastisk, og mye av årsaken skyldes avrenning fra jordbruk i nedbørsområdet tilknyttet Borrevannet. Vi er kjent med at det er gjort flere forsøk på å bedre vannkvaliteten i Borrevannet, men vi oppfordrer kommunen sammen med Statsforvalteren å gjennomføre ytterligere tiltak for å bedre vannkvaliteten da tidligere tiltak har hatt en begrenset virkning. Dette er også viktig da veien er kort fra utløpet av Borrevannet til Falkenstensbukta, der elva munner ut.

Det er med en viss bekymring vi ser at det er planlagt deponier langs bekkedrag som renner ut i Borrevannet, jf innspillsområder 15-17. Det er relativt kort avstand fra disse deponiene og ut i Borrevannet. Det er viktig at deponimasse ikke medfører avrenning av slam – eller næringsstoffer som igjen kan være uheldig for verneområdet Borrevannet og videre Oslofjorden. Tillates ett/flere deponier her er det viktig med strenge overvåkingsprogrammer og buffersoner til vassdrag.

Massehåndtering og deponering av snø

vi ser også behovet for at det blir avsatt et område for snødeponi. Det er dog viktig at dette ikke plasseres for nært sjøen med tanke på avrenning av forurenset masse og med tanke på at det ikke går på bekostning av et LNF-område eller viktig rekreasjonsområde/kommende park, jf innspillsområde 18. Brøytet snø fra trafikkerte bilveier inneholder mye mikroplastikk og miljøfiendtlige avfallsstoffer fra motoriserte kjøretøy og dekk. Iht. Forurensningsloven – forurl. § 28 må ingen tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. I kommunens videre arbeid med kommuneplanen, råder vi at det etableres retningslinjer og bestemmelser for trygg, miljøbevisst og bærekraftig deponering/massehåndtering av snø. Vi viser forøvrig til at andre Oslofjordkommuner i sine planer har valgt å stille krav om at det utarbeides reguleringsplan for lagring av snø. Det stilles også krav til at en detaljregulering må ligge til grunn for å tillate lagring og deponering av snø i avsatte områder, og at håndtering av overskuddsmasse (inkl. snømasse) blir et tema i alle plansaker der det er relevant. OF at en ser nærmere på dette.

Arealnøytralitet

Kommunen foreslår at det settes ekstra fokus på å gjøre om tidligere avsatte byggeområder til LNF-områder. Vi roser kommunens satsing på dette, og vi vil nevne at Arealnøytralitet er et viktig begrep som har dukket opp de siste to årene. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold viser den norske rødlista. En arealendring kan være å anlegge industritomt i/ved en våtmark og å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Ordet arealnøytralitet er brukt mye av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), og ble i 2021 kåret til årets #3 nyord jf. Språkrådet.

Kyststien

Kommunen setter mål om å videreutvikle og forlenge kyststien og sikre flere viktige friluftsområder. Dette mener vi er et flott mål, og vi ber kommunen forsøke å gjøre strekninger av den nye kyststien universelt utformet (UU) der det lar seg gjøre uten store grep.
Fra en tidligere kyststirapport som ble lagt frem i 2015, ble det pekt på forslag til forbedring på kyststien langs Oslofjorden. Ved kartleggingen som ble gjort, var ett av forbedrings-potensialene at kyststistrekningen ved Steinsnes burde vurderes å legges nærmere vannet.
Kyststien i Horten er for øvrig svært mye brukt. Vi vil for øvrig benytte anledningen til å rose at kommunen har en kystlinje som i stor grad er tilgjengelig over større strekninger, bl.a. fra Langgrunn og sørover mot Åsgårdstrand.

Annet

Rørestrand park

Bebyggelsen i Rørestrand park har ikke planer om videre utvidelse utenom det som allerede er planlagt for området, men vi vil understreke viktigheten av at eksisterende grøntstruktur/ oreskog som grenser til området i øst bevares. Det tilgrensede området øst for Rørestrand park er også kartlagt som et viktig friluftsområde jf kommunes Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder.

Sentrumsdel

Det vises til forslag til planprogram for kommuneplanens sentrumsdel 2022 – 2034.

Kyststi sentrumsplan

I kommunens sentrumsplan ser vi at kommunen vil prioritere å utarbeide arealer til rekreasjon og allmennyttige formål. I den forbindelse anbefaler vi at fremtidig kyststi legges langs sjøen der det lar seg gjøre. Ettersom sentrumsplanen legger til rette for mer fortetting er vi tilfreds med å se at grøntstruktur skal ivaretas og videreutvikles.

Arealinnspill

Sjøfronten
Området som ligger mellom kaianlegget på Bastø og Sollistrand langs kysten ligger i dag brakk og er ikke innbydende for friluftsbrukere. I planprogrammet for detaljreguleringen til Horten havn i 2018 spilte vi tidligere inn forslag om å tilrettelegge med grøntområde her. Ved kommunens forslag til kommunedelplan vises det til at sjøfronten ved kaianlegget ved Bastø skal utarbeides til nytt boligområde. Vi oppfordrer i den sammenheng om at kyststien trekkes fra Sollistrand og nordover langs kysten igjennom det foreslåtte grøntområdet ved sjøfronten. Hvis mulig ber vi kommunen legge kyststitraseen slik at den er universelt utformet. Vi anbefaler ellers at en vurderer en bredere grønnstruktursone mellom planlagt bebyggelse og sjøen da dette gir rom for mer rekreasjon og allmennyttig tilrettelegging, samtidig som det er i tråd med kommunens mål.

Vedr. Ny bygningsmasse: konsekvensen av reduserte lysforhold og økt skyggevirkning kan redusere uteområdenes attraktivitet. Det anbefales i forbindelse med kommende detaljreguleringer i området å lage modeller som viser skyggevirkning til ulike tider på døgnet og til ulike årstider. En 3D-modell for å vise hvordan den nye bygningsmassen vil bli seende ut fra ulike vinkler.

Det er ikke gjort noen registreringer av utvalgte naturtyper i sjøbunnen langs sjøfronten, men av erfaring kan dette ofte skyldes at det mangler kartlegging. Ved videre arbeid med plan for sjøfronten bør ny kartlegging for naturverdier i området gjøres for å hensynta og avdekke sårbare arter, noe som i sjø kanskje kan kombineres med kommunens pågående marine kartleggingsprosjekt.

Indre havneby

OF er positive til kommunens forslag om å gi Indre havneby et løft. Ved videre arbeid med Indre havn gjør vi kommunen oppmerksom på at konsekvensen av reduserte lysforhold og økt skyggevirkning kan redusere uteområdenes attraktivitet. Det anbefales derfor også her, i forbindelse med kommende detaljreguleringer, å lage modeller som viser skyggevirkning til ulike tider på døgnet og til ulike årstider, jf hva vi har nevnt over.
Det fremgår fra plankartet i planbeskrivelsen at tre områder er kartlagt som viktige naturtyper utenfor Indre havneby. Ny kartlegging i området viser at den sårbare naturverdien bløtbunnsområde i strandsonen med lokal viktig verdi også er registrert. En bør søke å hensynta de registrerte naturverdiene. En bredere grønnstruktursone mellom planlagt bebyggelse og vannet ber vi også at kommunen vurdere, ettersom det gir rom for mer rekreasjon og allmennyttig tilrettelegging, og er i tråd med kommunens mål.

Vi ønsker Horten kommune lykke til videre med det viktige planarbeidet!

Sendt til:

Horten kommune

Kopi:
OF’s rådsmedlemmer i Horten
Vestfold og Telemark fylkeskommune
FNF Vestfold