Forslag til kommuneplanens arealdel for Tønsberg kommune 2023-2035, kommentarer

At Oslofjorden har problemer bør legge føringer på kommunens fremtidige arealbruk. «Helhetlig tiltaksplan for ren og rik Oslofjord med aktivt friluftsliv» inneholder en rekke tiltak som bør iverksettes med konsekvenser for kommunens disposisjoner.

 

Det vises til forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel 2023 – 2035.

Iht. plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet gjør rede for planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvem som blir berørt, hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer:

 

En rekke tiltak nevnes i «Helhetlig tiltaksplan for ren og rik Oslofjord med aktivt friluftsliv». OF ber alle kommuner iverksette flest mulig av tiltakene.

Kap. 2. Føringer i planarbeidet

Basert på de nasjonale føringene mener OF at de prioriterte temaene som Statsforvalteren ber kommunen om følge opp i sin arealplanlegging nøye bør tas hensyn til.

Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid.  Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.

OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

Blant viktige innsatsområder i planen er:

• Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
• Redusere arealavrenning fra jordbruket
• Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
• Restaurering av naturverdier
• Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
• Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
• Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
• Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden
• I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.
• Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet, og blant de ni bærekraftmålene kommunen har lagt til grunn som føringer, er vi glade for å se at bærekraftmål nr. 14 og 15 er tatt med i arealdelen.

FNs bærekraftmål

Ettersom Tønsberg kommune har en lang kystsone, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier, på lik linje med temaene som er kunngjort i kommunens fire satsningsområdene som er videreført fra kommunens samfunnsdel 2021 – 2033. Bevaring av naturmangfold er viktig og det å fastsatte mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bærekraftmål nr.14 bevaring av liv under vann.

Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi

Slik som kommunen selv gjør rede for, er Tønsberg en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig at en samtidig jobber med å etablere en strategi for arealforvaltningen. Jordbruksland, naturområder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens fem strategier for bedret arealforvaltning, og det er i denne sammenheng positivt og viktig at kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold bør oppdateres jf kap. 4.6. Vi benytter i den forbindelse anledningen til å vise til arbeidet i Fredrikstad som i 2018 var en av fem pilotkommuner i Norge som var utvalgt til å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold, et arbeid initiert av Miljødirektoratet. Her kan det muligens være vinklinger og temaer som også er aktuelle for Tønsberg kommune. Den nevnte planen oppsummerer på en god måte kommunens rike biologiske mangfold, rammevilkår, overordnede mål, fokusområder og generelle utfordringer. Bakerst i denne planen inngår viktige og konkrete forslag til handlingsplan med tiltak til bl.a. hvordan en kan styrke kunnskapen om og hensynet til naturmangfoldet i kommunen. Her fremgår også tiltak til hvordan en kan gjennomføre en arealplanlegging og en arealbruk som ivaretar naturområder og sammenhengen mellom dem og hvordan en kan bekjempe og hindre spredning av uønskede fremmede arter.

Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet

Arealer til utbygging

Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) er en viktig ressurs, og vi støtter kommunens bærekraftige lokaliseringsstrategi hvor utbygging av LNF-områder skal unngås. Universell utforming og ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder er mål er viktige, da dette bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse.

 

Grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv

I kommuneplanens arealdel punkt 4, grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv, løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv. I forbindelse med kommunens plan om at avstand til nærmeste turområde ikke bør overstige 3-500 meter. Vi opplever at andre Oslofjordkommuner har satt både 250 og 300 meter og mener at det kan være noe å strekke seg etter.

Viktig å forvalte randsoner rundt verneområder riktig

Verneforskriften gjelder ikke for virksomhet som skjer utenfor vernegrensen. Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor verneområdet blir forringet. Evt oppretter hensynssone. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven § 6. Aktsomhetsplikten innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Hensynssoner

Vi anbefaler utstrakt bruk av hensynssoner i plankartet. Kommunen kan etablere hensynssoner med tilhørende bestemmelser til randsonen til bl.a. verneområder og andre landskapsvernområder. Det bør også vurderes i forbindelse med utvalgte naturtyper. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for verneområdet.

Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone

I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokusere på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser.

Ettersom kommunen selv poengterer at kunnskapsgrunnlaget tilknyttet hensynet til naturmangfold, og særlig de arealene som ligger ved sjøen er mangelfull, oppfordrer vi kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» nevnt over. Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:

Innsatsområde 5: T 34

Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.

Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25

• Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
• Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
• I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.

Innsatsområde 6: T 40

Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.

Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi spiller derfor inn at dette kan være et fremtidig utredningstema. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel. Men ofte er disse dataene av eldre dato. Det kunne derfor vært interessant å få nye kartlegginger for å se om ålegrasengens utforming har endret seg. I denne forbindelse er Tønsbergs nabokommune, Horten, i gang med å kartlegge marine områder, det kan muligens være nyttig informasjon å innhente her.

Konsekvensutredning (KU)

OF understreker viktigheten av en grundig konsekvensutredning for å ivareta viktige friluftslivs- og naturverdier i innspillsområder. Temaene som skal bli utredet fra «forskrift konsekvensutredning» og «KMDs veileder T-1493» støttes av OF. Det er viktig og positivt å se temaer som:

• Naturverdier og biologisk mangfold
• Naturressurser (jord/skog)
• Vannressurser
• Landskap og kulturmiljø
• Kulturminner
• Forurensning til luft og vann
• Friluftsliv og rekreasjon

Arealinnspill

• Vallø

For området A10 (Esso området) tilknyttet Vallø har kommunen påpekt flere usikre variabler, eks. forurenset grunn og utfordringer knyttet til infrastruktur. Ved gjeldende arealplan er det dermed usikkert om planlagte formål vil iverksettes. OF ønsker at det avsettes tilstrekkelig og rikelig med areal til grøntstruktur, friluftsliv og rekreasjon.

Slagentangen

Det har i media kommet signaler om at raffineriet ved Slagentangen kan komme til å bli lagt ned i framtiden. Om dette medfører riktighet så må nær- og naturområdet rundt dagens industrielle anlegg sikres til natur og friluftsformål. Området har stor verdi for allmennheten i form av friluftslivs- og rekreasjonsverdier, eksisterende kyststi og viktig naturpreg, noe vi også har tatt opp tidligere, for 15 år siden, i forbindelse med planer om et forbrenningsanlegg i området. Om dagens anlegg avvikles må det gjøres en skikkelig opprydding i området etter mange års drift som vi også antar har medført forurensning. Ved evt. avvikling anbefaler vi at en på sikt vurderer at en del av industriområdet restaureres og tilbakeføres til et natur- og rekreasjonsområde, se vår omtale av naturrestaurering under.

Naturrestaurering

I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig).

Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer

 

Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (Larsen, P. R., 2021)1.

Forskere har funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden. Avrenningsproblematikk får også konsekvenser for vassdrag som Aulielva som renner ut i fjorden.

Det har den siste tiden fra forskeres side også vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Det slippes årlig ut store mengder nitrogen i avløpsvann fra kommuner rundt Breiangen og sørover i fjorden som på lik måte som beskrevet over (under avrenning fra jordbruket) får negative konsekvenser for livet og vannkvaliteten i Oslofjorden. Her bør Staten bistå kommunene økonomisk når kommunale renseanlegg skal oppgraderes der en også renser nitrogen.

Mange av tiltakene regjeringen foreslår i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord sammenfaller med tiltak i de regionale vannforvaltningsplanene. Vannforskriften, som er Norges gjennomføring av EUs vanndirektiv, setter klare miljømål for vannforekomster i Norge, og forutsetter at det gjøres tiltak for å nå disse. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømål som skal være konkrete og målbare. Kommunene har ansvaret for å gjennomføre tiltak for å oppnå de bindende miljømålene (Vannportalen u.å.)2.

Vannforvaltningsplanen bør med i det videre i planprosessarbeidet og vi oppfordrer kommunen til å omtale følgende tiltak fra Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden: 2.1.2., innsatsområde 2: Redusere arealavrenning fra jordbruk. (Klima- og miljødepartementet, 2021, s. 8 & s. 17)3.

Massehåndtering og deponering av snø

Massehåndtering står bl.a. oppført som et punkt for kommuneplanarbeidet.

Brøytet snø fra trafikkerte bilveier inneholder mye mikroplastikk og miljøfiendtlige avfallsstoffer fra motoriserte kjøretøy og dekk. Iht. Forurensningsloven – forurl. § 28 må ingen tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. I kommunens videre arbeid med kommuneplanen, råder vi at det etableres retningslinjer og bestemmelser for trygg, miljøbevisst og bærekraftig deponering/massehåndtering av snø.

Vi viser ellers til at andre Oslofjordkommuner i sine planer har valgt å stille krav om at det utarbeides reguleringsplan for lagring av snø. Det stilles også krav til at en detaljregulering må ligge til grunn for å tillate lagring og deponering av snø i avsatte områder, og at håndtering av overskuddsmasse (inkl. snømasse) blir et tema i alle plansaker der det er relevant. OF råder kommunen til å sette søkelys på dette i videre planarbeid og at en unngår det vi anser som tidligere uheldig snødumping bl.a. ved Træleborgodden, et område som grenser direkte til Presterødkilen naturreservat.

Arealnøytralitet

Arealnøytralitet er et viktig begrep som har dukket opp de siste to årene. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold viser den norske rødlista. En arealendring kan være å anlegge industritomt i/ved en våtmark og å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Ordet Arealnøytralitet er brukt mye av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), og ble i 2021 kåret til årets #3 nyord jf. Språkrådet.

Kyststien

Kommunen setter mål om å videreutvikle og forlenge kyststien og sikre flere viktige friluftsområder. Dette mener vi er et flott mål, og vi ber kommunen forsøke å gjøre strekninger av den nye kyststien universelt utformet så langt det lar seg gjøre.

Vi verdsetter og roser ellers kommunen for arbeidet med å ha sikret seg friområder i strandsonen fra Karlsvika og sørover langs kysten. Tønsberg kommune har her vært en foregangskommune som vi ofte viser til når det gjelder systematiske og strategiske eiendomsoppkjøp og tilgjengeliggjøring av strandareal over mange år.

OF støtter opp om foreslått planprosess, medvirkning og organisering av arbeidet.

Vi ønsker Tønsberg kommune lykke til videre med det viktige planarbeidet!

Sendt til:

Tønsberg kommune

Kopi til:

• OFs rådsmedlemmer i Tønsberg kommune
• Vestfold og Telemark Fylkeskommune
• FNF Vestfold

Les også