I mars 2020 stengte Norge. Vi måtte sitte hjemme og holde oss unna venner og kjente. Men det er en kjent og kjær venn som aldri svikter − nemlig naturen.
Av Jørgen O Grann, frilansjournalist
KYSTSTI Hvor mange kilometer kyststi gikk du i sommer? Her fra kyststien ved Ringshaug, Tønsberg.
Norge ble ikke bare vårt nærmeste ferieland, men også det eneste. Dette medførte selvfølgelig at langt flere bega seg ut i skog og mark, til fjells og til kysten. Oslofjordregionen opplevde en enorm vekst av besøkende. Det ble nevnt både en dobling og en tredobling av antall besøkende. Spørsmålet er om dette har ført til varige endringer for hvordan folk bruker Oslofjorden, hva det betyr for tilretteleggingen – og har det fått negative konsekvenser?
Den første sommeren i pandemien gjorde mange bekymret for at det ville føre til anarki. Erfarne som uerfarne friluftsfolk befestet strender, svaberg, skjær og holmer. De kom til fots, i bil, i kajakk og på sykkel. De teltet, grillet, spiste og drakk. Mange fryktet at mange områder ville forsøples og i verste fall skades. Bekymringen var kanskje berettiget, for det var flere ting som tydet på at denne invasjonen kunne føre mye uheldig med seg. Det ble fyrt opp bål på nakne holmer som førte til sprekker i det naturen har brukt 100 000 år på å blankpolere. Noen klarte å fortøye båten sin i skiltet der det sto «Adgang forbudt mellom 15.4 og 15.7» som var plassert ved et fuglereservat. Og andre hugget hakk i trær for å feste hengekøyen. Det ble ikke noe bedre av at mange kommuner stengte utetoaletter på grunn av smittevernhensyn og folk gjorde fra seg utenfor i stedet. Men ble det så ille som fryktet og er dette bare unntakene som bekrefter regelen om at vi nordmenn vet hvordan vi oppfører oss i naturen? For var dette bare nybegynnerfeil?
PÅ LAND OG I BÅT Natt over Nordre Truber/Tallakshavn i Sandefjord. Mange i telt og i båtene på svai er klare for natten.
Tilrettelegging for økt bruk
Økt bruk og klimaendringer stiller større krav til at friluftslivets infrastruktur er på plass.
De viktigste er:
– Informasjon
– Merking
– Mer robuste anlegg
– Parkering
– Stier
– Toalett
– Fortøyning
– Kajakklagring
– Opprydning i ulovligheter i strandsonen
Ut på tur aldri surr
Den nærmest særnorske allemannsretten er noe vi vet å sette pris på. Turist-foreningen skriver: «Allemannsretten gir deg rett til å gå på ski eller til fots i utmark. I tillegg kan du raste, sykle, ri, bade, padle og ro. Dette gjelder både på privat og offentlig eid grunn». Allemannsretten gjelder altså ikke i innmark, hager, gårdsplasser, hus- og hyttetomter og industriareal. Men i utmark kan vi benytte allemannsretten, så lenge vi ikke glemmer allemannsplikten. Det oppfordres til å vise hensyn på naturens premisser, benytte merkede stier og etablerte leirplasser samt unngå skade på vegetasjonen. Vi oppfordres også til å vise hensyn til andre friluftsfolk og vise hensyn til grunneiere og ikke skade andres eiendom. Og å rydde opp etter oss! Reglen om at du skal forlate et sted slik du ønsker å finne det er ikke minst gyldig ute i naturen. Besøksinvasjonen førte til at allemannsplikten kanskje ikke ble fulgt hele tiden. Mange surret seg inn på privat grunn fordi de ikke kunne veien frem dit de hadde tenkt seg. Og fulle parkerings-plasser ble en økende utfordring for lokale hytteeiere. Kommunene fikk økte utgifter til toaletter, benker, grillplasser og båtplasser samt til bedre skilting. Og arbeidet med å kanalisere folk bort fra sårbare områder ble trappet opp. Nordmenn er i utgangspunktet vant til å ferdes utendørs og veldig mange av oss har vokst opp i nærkontakt med naturen. Vi er stort sett kjent med både uskrevne og skrevne regler. Vi hilser til og med på fremmede vi passerer på vår vei. Og vi vet innerst inne at vi skal rydde opp etter oss, at det ikke er tillatt å telte overalt – og i hvert fall ikke tenne opp bål hvor som helst og når som helst. Det kom nye brukere til som kanskje ikke hadde samme erfaring, men vi nordmenn er konforme i den forstand at vi helst oppfører oss som andre. Dermed ble det ikke så ille som mange fryktet.
Tallenes tale
Tall fra Ytre Hvaler nasjonalpark samt Færder, Sandefjord og Tønsberg kommuner tyder på at «invasjonen» ikke ble like dramatisk som fryktet. Det er registrert en økning, men ingen drastisk økning. Dette kan selvfølgelig komme av at disse områdene allerede er mye brukt. Det tallene riktignok viser er at brukermønsteret preges av været. På gode sommerdager strømmer folk ut, særlig under pandemien har trafikken vært vesentlig større på disse dagene. Tilretteleggingsnivået er ikke tilpasset den voldsomme utfarten disse dagene viser, og her ligger utfordringen. Holdninger og adferd til de som bruker skjærgården på disse dagene er derfor enda viktigere enn før.
Båtbransjen rapporterer at salget av nye båter økte med 15 prosent og at bruktbåtsalget doblet seg i 2020 sammenliknet med året før. Finn.no melder om at i én enkelt uke i 2020 var det nesten 20 000 flere som var innom båtsiden enn i den samme uken i 2019. Men med så mange flere på sjøen, har det ført til problemer? Oslopolitiets båtpatrulje forteller at de ikke merket noen særlig endring i verken bruk eller oppførsel i Indre Oslofjord, selv om det ble solgt flere båter og flere var ute på fjorden.
Sportskjeden XXL har også ganske tydelige tall. De forteller at den økende interessen for friluftsliv har vært en trend lenge og har økt i styrke under pandemien. Mange har dratt ut på tur for første gang i 2020 eller 2021. Salg av telt økte med 48 prosent i 2020, og de merket også en økt interesse for blant annet turutstyr og turmat. Salget av kajakk og SUP (Stand Up Paddle) er firedoblet på to år. De mener de sikkert kunne ha solgt enda mer, men pandemien førte til etterspørsel og forsinkelser knyttet til varer, spesielt fra Asia.
Så noe skjedde. Det er ikke godt å si eksakt hvor mange flere som begynte å benytte seg av mulighetene ute, eller hva det vil føre til over tid. Men det virker så langt som om belastningene er håndterbare, men det krever flere ressurser.
Allemannsrett /allemannsplikt
Med allemannsretten følger en litt mindre kjent plikt til å opptre slik at området som benyttes ikke ødelegges eller eier sjeneres så lite som mulig. Kort kan plikten oppsummeres i sporløs ferdsel.
ØYENE Pannekaker ved teltet. Gåserumpa, Holmestrand, er en av øyene i fjorden mange valgte å dra til.
Pandemi til det gode?
Det flytter 20 000 personer til regionen vår hvert år. Det betyr 20 000 nye potensielle brukere av naturen. Selv om pandemien åpenbart har ført til økt bruk, vil veksten fortsette uavhengig av både det ene og det andre viruset. Vi ser at mange har fått smak for dette friluftslivet eller forsterket eksisterende vaner. Og det er jo strengt tatt bare av det gode. Innerst inne vet vi hvordan vi skal oppføre oss i naturen, og nybegynnerne lærer. Vi har sett at det har vært en renessanse for gamle teltplasser, og gjengrodde stier er blitt tatt i bruk. Alt peker dermed i retning av at bruken bare vil øke, ikke minst siden mange unge har oppdaget gledene ved friluftslivet. Dette krever riktignok økt innsats og tilrettelegging. Stat og kommuner har erkjent at den økte bruken skaper behov for økte bevilgninger og det er tildelt mer penger til nødvendige tiltak. Oslofjordens Friluftsråd sonderer, planlegger og budsjetterer tiltakene som går til godkjenning i kommunene.
Til sist et aldri så lite paradoks. I den første tiden etter mars 2020 satt alle inne og ventet på neste pressekonferanse. Så begynte vi å venne oss til den nye situasjonen i takt med at det ble varmere i været. Da gikk vi ut, og ble der. Det lot seg ikke gjøre å møtes innendørs, så folk, særlig de unge, møttes utendørs. Møteplassene ble ute i den frie og uberørte naturen og tydeligvis ønsket de fleste at den skulle forbli mest mulig uberørt. Så vi kom oss ut og var i aktivitet, og da kan man spørre seg: Har pandemien til syvende og sist gjort oss sunnere?
