Gresset er grønnere … Ute

I Ung-dataundersøkelsen fra 2022 oppgav 77% av elevene at de kjeder seg på ungdomsskolen. Undersøkelsen viser tendenser til lavere motivasjon, lavere trivsel og økt skolestress[1]. Andelen som gruer seg til å gå på skolen har økt, i tillegg til at flere opplever at de ikke passer inn i skolen. Samtidig rapporterer elevene om bedre motivasjon i arbeidslivsfag og valgfag, der de benytter seg av et langt større spekter av ferdigheter enn ved tradisjonell klasseromsundervisning[2]. Dette gir oss gode indisier på at bruk av andre læringsarenaer enn klasserommet og en mer praktisk rettet undervisning kan bidra til å endre den negative trenden vi ser i skolen i dag.

Læring i friluft rommer flere ulike tilnærminger til bruk av nærområdet som læringsarena. En av disse tilnærmingene er å flytte læringsprosessen ut. Se for deg at du tar med klassen din ut i skolegården. De blir delt inn i grupper og får utdelt et tau som er en meter langt. Meteren kan bøyes og bendes, brukes til å måle lengde, omkrets og mye mer. Den kan også brukes til å lage et stort rutenett, som er det elevene skal gjøre i dag. Elevene setter i gang. Hva betyr egentlig et rutenett, og hvordan får vi til 5×2 ruter? Diskusjonene er allerede i gang og elevene snakker seg imellom om hvordan de skal løse oppgaven.

Du ser for deg at en slik oppgave kunne blitt gjort inne i et klasserom, men kommer på at lydnivået hadde vært alt for høyt om så mange elever hadde snakket samtidig. Her er vi ved et viktig punkt. I små grupper, der elevene praktisk må gjennomføre oppgaven og snakke sammen for å bli enige om løsningen, øker elevaktiviteten. Matematiske begreper blir tatt i bruk, og elevene får et forhold til hva et rutenett faktisk er og består av. De elevene som synes oppgaven er vanskelig, får hjelp av sine medelever. Gjennom kameratlæring får elevene visuelle eksempler og muntlige forklaringer fra en likeperson.

En annen dag finner du ut at du ønsker å ta med elevene til maurtua som ligger i skogen rett ved skolen. Dere rusler av sted og praten går flittig på vei til maurtua. Tidligere har du hatt en liten uenighet med en av elevene i klassen og ser ditt snitt til å ta en liten prat med denne eleven. Dere prater om hva eleven har gjort i helgen og andre hverdagslige ting før eleven blir mer interessert i noe en medelev oppdaget på veien. På slike korte gåturer bygges relasjoner mellom elevene, læreren får et innblikk i elevenes hverdag og korte samtaler bidrar til at elevene opplever at læreren bryr seg om dem. Det gir også en god mulighet til å «reparere» små rifter i relasjoner som har oppstått tidligere.

Fremme ved maurtua begynner elevene å utforske. Hva holder mauren på med, hvordan kjennes det når mauren kryper oppover hånda og «se så stor den barnåla er i forhold til kroppen til mauren!». På slutten av økten spør du elevene om de har opplevd noe nytt i dag. Du får høre flere erfaringer; «mauren tisset på meg og det gjorde vondt», «det kiler når mauren klatrer oppover hånda mi» og «jeg har aldri sett en maurtue før, det er såå mange maur i en tue!».

Vi kjenner ikke til elevenes tidligere erfaringer og vet sjelden hvor mange vi aktualiserer fagstoffet for, når vi stiller spørsmålet «hvor mange har sett en maurtue før?». Ved å gi elevene opplevelser som beskrevet ovenfor sørger vi for at elevene har et felles erfaringsgrunnlag når vi underviser om mauren. Alle har sett, de fleste har holdt og noen har kanskje til og med smakt på maurtiss. På denne måten kan vi bidra til å redusere gapet mellom virkelighet og teori, for alle elever, uavhengig av den enkelte elevs bakgrunn. Opplevelsene ved maurtua blir en felles opplevelse, som også kan spille inn på klassemiljø og relasjoner. I tillegg benytter elevene mange forskjellige sanser og tar i bruk et bredt spekter av ferdigheter i møte med maurtua. Dette skaper varige inntrykk, kan sette i gang følelsesprosesser som bidrar til at elevene husker opplevelsen bedre og gir dermed økt læring i et langsiktig perspektiv. En slik tilnærming til læring i friluft kalles «stedsbasert læring», der stedet som benyttes i undervisningen gir læringen merverdi.

Når vi beveger oss ut av klasserommet møter vi en virkelighet som ikke er oppdelt i fag. Dette byr på et hav av muligheter. Fagene blir nærmere tilknyttet virkeligheten, tverrfaglighet er en naturlig del av læringsprosessen, og mulighetene er gode for å legge til rette for problemløsningsoppgaver. Vi vet at det er en nær sammenheng mellom språkbruk og læring. Utenfor klasserommet kommuniserer elevene samtidig som de handler og er aktører i en virkelighet, framfor i en symbolsk representasjon av virkeligheten som ofte er tilfellet inne i klasserommet. Læring i friluft stimulerer kroppens iboende behov for bevegelse og aktivitet. I tillegg vil bruk av nærmiljøet som læringsarena oppheve skillet mellom kropp og intellekt. Elevene får sensoriske opplevelser som stimulerer evnen til å motta og organisere inntrykk[3].

Rett før jul 2022 fikk vi i OF et fantastisk tilbud om å være med i et stort satsingsprosjekt, organisert av Friluftsrådenes Landsforbund og finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Gjennom prosjektet Læring i friluft for alle, skal vi samarbeide med et utvalg skoler i tre år. Målet er å øke bruken av læring i friluft, i alle fag og på alle trinn. I OF har vi lange tradisjoner for Læring i friluft, som går helt tilbake til 1998. Et slikt prosjekt var derfor midt i blinken for oss og vi begav oss entusiastisk med i prosjektet.

I februar 2023 ble prosjektet sparket i gang med en samling for prosjektlederne i de seks friluftsrådene som er med. Deretter begynte arbeidet med å kontakte og velge ut skoler, og planlegge oppstart av prosjektet høsten 2023. For å bli kjent med de 16 skolene som ble valgt ut til å delta i prosjektet, reiste vi rundt og hadde etableringsmøter med alle.

Prosjektet er nå godt i gang. Det er en heterogen gruppe med skoler med tanke på elevtall og tidligere erfaring med bruk av læring i friluft. Deltagerskolene ligger geografisk godt spredt i kommunene rundt Oslofjorden. I løpet av høsten 2023 hadde vi kick-off med hver enkelt skole, og møtte hele personalet for første gang. Kick-offet bød på en innføring i hva prosjektet går ut på, gjennomgang av høstens tema, og kanskje aller viktigst – demonstrasjon og utprøving av læring i friluft-aktiviteter som lærerne kan putte i sin pedagogiske «verktøykasse».

Prosjektet innebærer et 50-timers kompetansehevende kurs for to lærere fra hver skole, som skal gjennomføres som seminarer. En høstdag i september sto 32 lærere klare på kaia i Tønsberg, klare for å ta båt over til første samlingssted – Østre Bolæren. Over to dager satte engasjerte lærere seg inn i teori tilknyttet læring i friluft og delte aktiviteter og leker med hverandre. I tillegg begynte de på kartlegging av skolenes nærområde, som er høstens tema, samt utarbeiding av undervisningsopplegg med læring i friluft og stedsbasert læring som metode. Oppsummert var det et innholdsrikt, inspirerende og faglig nyttig seminar, der vi alle reiste hjem med god motivasjon for videre arbeid og implementering av læring i friluft ved skolene.

Skolene er godt i gang med arbeidet med å kartlegge læringssteder i nærheten av skolen. Fremover vil vi reise rundt og veilede der det trengs hos den enkelte skole. Neste seminar holdes i april og vil fokusere på stedsbasert læring som undervisningsmetode, knyttet til ulike fag og ved ulike trinn. Her skal vi gå i dyden på hvordan vi kan ta i bruk læringsarenaene i nærområde og gi læringsprosessen merverdi ved å lære om virkeligheten i virkeligheten. I løpet av våren vil vi reise rundt på nye skolebesøk. Temaet vil også her være stedsbasert læring, samt utprøving av læringsaktiviteter knyttet til spesifikke steder.

Her vi sitter på tampen av 2023 ser vi oss fornøyd tilbake på et begivenhetsrikt år. Det er stor stas å få være et av seks heldige friluftsråd som er med i dette prosjektet. Vi har stor tro på at dette vil bidra til en god og langvarig endring – til en skolehverdag med mer bruk av læring i friluft som undervisningsmetode. Selv om vi er godt på vei gjenstår fortsatt mye arbeid før vi er der. Vi vet at det tar tid og er krevende å få til endringer i skolen. I møte med skolene opplever vi at både skoleledelse, lærere og øvrig personale er motiverte og har pågangsmot til å legge ned det arbeidet som kreves. Det er både motiverende og inspirerende for oss å se at stadig flere ser at gresset er grønnere – ute.

Ønsker du mer langlesing kan du lese artikkelen «Når himmelen er klasserommet» her.
Prosjektsiden til «Læring i friluft for alle» finner du her.

Kilder

[1] https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/trivsel-og-laring/elevenes-opplevelse-av-trivsel-og-tilhorighet/

[2] https://www.utdanningsnytt.no/anders-bakken-camilla-stoltenberg-kjonnsforskjeller/forskere-stotter-ungdomsskolereform-kjedsomhet-er-et-okende-fenomen-i-norsk-skole/308976

[3] Jordet (2010). Klasserommet utenfor, Cappelen Akademiske Forlag