Arter langt nede i næringskjeden kalles lavtrofiske. Dyrking av disse artene har et stort potensial for å redusere mengden nitrogen i Oslofjorden. En fullsatt marmorsal på Sentralen i Oslo viser at mange er opptatt av å finne løsninger på Oslofjordens problemer. Mange av innlederne hadde stor tro på at denne formen for oppdrett kan være et bidrag til å løse Oslofjordens problemer.
Foredragene er tilgjengelige nederst på siden
Onsdag 4. desember arrangerte Oslofjordens Friluftsråd i samarbeid med Bellona, Naturvernforbundet og Marinreparatørene en konferanse der det ble sett nærmere på potensialet som ligger i oppdrett av lavtrofiske arter i Oslofjorden. OF har lenge vært skeptisk til oppdrett i Oslofjorden, men ny forskning viser at oppdrett på lavtrofiske arter har et potensiale til å kunne redusere nitrogenmengden i fjorden betydelig. Så mye at vi, og Nettverk for en levende Oslofjord, mener det er viktig å finne ut mer – derfor arrangerte vi denne konferansen. Nettverket består av 26 frilufts og miljøorganisasjoner som har til felles at de ønsker å få på plass tiltak for å redde fjorden.
Hva vil det si at noe er lavtrofisk?
Oppdrett av fisk, slik vi kjenner det fra f.eks. Vestlandet og Nord-Norge er ganske forskjellig fra oppdrett av lavtrofiske arter. Oppdrett av sistnevnte kan gjøres uten at det tilføres næringsstoffer, medisiner eller annet. Dyrene eller algene nyttiggjør seg av plankton eller næringsstoffene som allerede finnes i vannmassene, Tunikater og blåskjell filtrerer vannmannsene og absorberer næringsstoffene i disse. Og nettopp næringsstoffer er det alt for mye av i Oslofjorden. For mye nitrogen og fosfater er en av hovedproblemene til den dårlige miljøtilstanden i fjorden.
Hva er så potensialet i denne formen for oppdrett?
Pronofa er en aktør som ønsker å komme i gang med et anlegg på Hvaler for å produsere mat til mennesker. De ønsker et anlegg som på overflaten utgjør inntil 1,35 km2. Tanken er å produsere tunikaten ciona. Et slikt anlegg vil kunne fjerne inntil 675 tonn nitrogen i året. Til sammenlikning: Da Bekkelaget renseanlegg nylig ble oppgradert, fjernet de 200 tonn nitrogen per år. Kostnaden ved dette var en investering på 2,1 milliarder kr. I Moss prosjekteres et renseanlegg hvor det skal brukes minimum 2,2 milliarder kr for å fjerne 250 tonn nitrogen fra avløpet fra kommune Vestby, Moss og Råde. Pronofa ønsker å produsere et produkt som minner mye om kjøttdeig av ciona. Dette produktet kan blandes inn i vanlige kjøttdeigprodukter, uten at noen merker noen forskjell.
Småskala nyttehager
Marinreparatørene er først ute med å etablert et småskala akvakulturanlegg som har som mål å skape mer liv i fjorder og kystområder. Disse marine nyttehagene, eller regenerativt havbruk som det også kalles, inneholder nøkkelarter som blåskjell og sukkertare. Disse artene bidrar til å redusere noen av de største utfordringene i fjorden: De binder næringssalter, reduserer mikroplankton og er leveområde for en rekke marine arter. Anlegget må høstes for å ha en reell effekt, og da utgjør det også en velsmakende matressurs De kan da passes på av lokale beboere og spises av dem. slike anlegg kan derfor bidra til matproduksjon, et miljøengasjement og til økt kunnskap.
Globale og lokale utfordringer
Folketallet rundt om i verden øker raskt og presset på klima og areal har aldri har vært større. Skal verden klare å komme i mål med å redde både klima og natur, er det havet flest peker på. Med å satse på organismene langt nede i næringskjeden, vil det kunne ha positive effekter på mange felt. Alt fra matvareproduksjon, energi, gjødsel til medisin, er produkter som kan produseres i havet gjennom lavtrofisk oppdrett. Da skånes landareal, det brukes ikke ferskvann, det senker presset på avskoging samtidig som det kan gi bedre vannkvalitet og lagre karbon mer effektivt enn de fleste landbaserte løsningene.
Utfordringene med lavtrofisk oppdrett
Som med det meste er det også utfordringer knyttet til storskala lavtrofisk oppdrett, men ut ifra hva forskerne sier, er risikoen for uønskede effekter liten. En utfordring er dog arealbruken. Om næringsaktører skal få slippe til, vil det innebære bruk av våre felles sjøareal. Arealbruk i Oslofjorden er alltid en utfordring, selv om det også er en mulighet å ha anlegg som er nedsenket i vannet, der havoverflaten i stor grad fortsatt kan brukes til f.eks fritidsbåter eller kajakk. Det er lett å skaffe informasjon om hvilke områder som har stor bruk og som derfor bør unngås. Flere av politikerne i paneldebattene på konferansen fremhevet at dersom en vet at et slikt anlegg er med på å redde fjorden, er det sannsynligvis lettere å godta dem for de aller fleste.
Anleggene i seg selv kan gi utfordringer. Det er lett å tenke seg at plast brukt i konstruksjon av anlegget vil kunne komme på avveie. Utfordringene med plast på avveie og mikroplast er velkjent. En annen utfordring er hva som skjer med anlegg som ikke viser seg økonomisk drivverdig. Det var en stor utfordring med blåskjellanlegg for noen tiår siden. Nå stilles det krav om å deponere 2 millioner kroner på en sperret bankkonto, for å kunne starte et slikt anlegg. Dersom driften ikke lykkes, vil pengene brukes til å rydde opp på lokaliteten.
Veldig store lavtrofiske oppdrettsanlegg kan ha økosystempåvirkning på en fjord i deler av året. Tore Strohmeier fra Havforskningsinstituttet i Bergen har vist at massive anlegg for blåskjellsoppdrett i Hardangerfjorden som kan produsere 130 000 tonn blåskjell om året, kan redusere planteplanktonmengden med inntil 60 % midt på sommeren, og dyreplankton med inntil 30 %.
En konsekvens kan også være at anleggene trekker til seg uønskede arter og blir det man kaller «stepping stones» for arter som spres seg, som for eksempel havnespy.
Dårlig tid
Mange pekte på tidsaspektet. Oslofjordens tilstand forverres for hvert år som går. Innføring av tiltak som monner, både innen jordbruk og avløp, vil ta tid. I mellomtiden må vi gjøre det vi kan for å redde fjorden – lavtrofisk oppdrett kan være et positivt bidrag, men som flere politikere og andre deltakere sa: Det må aldri bli noe substitutt for de store og nødvendige tiltakene, men det kan hjelpe oss med å kjøpe litt tid!
Foredragene fra 4. desember
Du kan bla i foredragene eller laste ned pdf.
Regjeringens syn på lavtrofisk oppdrett
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) redegjorde for regjeringens syn. Ingen presentasjon tilgjengelig.
Hva er lavtrofisk oppdrett? Arter og lovgivning
Rebekka Varne (Rådgiver akvakultur) Møre og Romsdal
Fylkeskommune
Bla i presentasjonen
Hva er fordelene med tareoppdrett?
Harald Sveier, Ocean Forrest
Bla i presentasjonen
Hvordan kan oppdrett av tunikater (Ciona) være med på å redde Oslofjorden?
Hans Petter Olsen, Pronofa
Bla i presentasjonen
Erfaringer fra blåskjelloppdrett
Bjørn Aspøy , Smartfarm
Bla i presentasjonen
Det globale perspektivet – fordeler for Norge og anbefalinger for naturrestaurering og lavtrofisk oppdrett i Oslofjorden
Michele Legernes, Bellona
Bla i presentasjonen
Hva kan småskala lavtrofisk oppdrett bidra med for Oslofjorden?
Lars Dalen, Marinreparatørene
Bla i presentasjonen
Hva er ulempene med oppdrett av blåskjell og tunikater (Ciona)?
Tore Strohmeier (Forsker) Havforskningsinstituttet
Bla i presentasjonen
Hva er ulempene med oppdrett av blåskjell og tunikater (Ciona)?
Tore Strohmeier (Forsker) Havforskningsinstituttet