Kartlegging av lurv

Hva betyr det for Oslofjorden at lurv dekker over tang, tare og ålegressenger? Hvorfor ligger det tepper av lurv på overflaten i enkelte viker og fjordarmer? Når på året dukker den opp, og når forsvinner den? Dette er noen av spørsmålene forskerne på NIVA ønsker å få svar på. Nå har du en unik mulighet til å bidra i et spennende forskningsprosjekt. Meld deg som kysthjelper og bli med på å kartlegge hvordan lurven brer seg ut gjennom sommerhalvåret!

Hva er lurv?  

«Lurv» er ikke en art, men en samlebetegnelse på en sammenvevd uformelig masse av fintrådete alger.  De trådformede algene er en del av det biologiske mangfoldet i våre kystområder, men når vi får plutselige og store oppblomstringer, kaller vi det for lurv.  Den starter å utvikle seg om våren, for deretter å forsvinne på senhøsten/vinteren. Lurven etablerer seg ofte oppå bladene av tang, tare og ålegras, og gjør at de ikke kan vokse og formere seg. Når lurven dør blir den liggende på bunnen og råtne, og skaper dermed dårlige miljøforhold med lite oksygen på sjøbunnen. 

Hvorfor blir det mye lurv? 

Lurv er som brennesle bak utedoen – den elsker mye næring! Masseforekomster av lurv, skyldes en rask og ukontrollert vekst av trådalgene, og er knyttet til både tilførsler av næringssalter og andre forhold som formørking, forsuring, og mangel på «beitere» som kan holde lurven nede. Da har de blitt som ugresset i blomsterbedet og kveler de andre artene som ikke lenger får nok lys eller plass. Lurven er derfor en miljøindikator. Hvis det er mye lurv er det med stor sannsynlighet dårlige miljøforhold. 

I Oslofjorden er det målt alt for høye mengder av nitrogen og fosfor på grunn av avrenning fra land og fordi vi ikke renser kloakken vår godt nok. Renseanleggene har for liten kapasitet til de ca 2,2 millionene mennesker som bor rundt fjorden.  I tillegg ødelegger utbygging i strandsonen det naturlige økosystemet som kunne hatt større motstandsdyktighet dersom biomangfoldet var større. På toppen av det hele påvirkes Oslofjorden av miljøgifter, nedslamming og global oppvarming. Disse negative faktorene ødelegger for mange av artene i fjorden – men for lurven er det ingen hindring – tvert om!