Kommentarer til kommunedelplan for naturmangfold i Hvaler

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til forslag til kommunedelplan for naturmangfold i Hvaler som har vært ute på høring.

Bakgrunn

Det framgår at målet med planen er å gjøre en systematisering av hva som finnes og hvor, samt utarbeide en handlingsplan for den videre forvaltningen av naturmangfoldet. Planen vil bygge på et føre var prinsipp og gi en utvidet kunnskap om biologisk mangfold og landskapskvaliteter. I planarbeidet er det ikke foretatt noen nye kartlegginger. Kunnskapsgrunnlaget i planen bygger på eksisterende kunnskap gjennom eksisterende naturtypekartlegginger, artsregistreringer og intern og ekstern medvirkning til planen.

Uttalelsen er gitt til dette dokumentet: Planforslag til kommunedelplan for naturmangfold, Hvaler kommune

OF har gått gjennom planen og har følgende kommentarer til planforslaget:

OF synes det er flott og viktig at kommunen har prioritert å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold. Oslofjordområdet er med sin beliggenhet der en finner det rikeste biologiske mangfoldet og flest rødlistearter i landet. Dette skyldes bl.a. gunstig klima og berggrunn.

OF er en stor grunneier og forvalter mange friområder i Hvaler. Mange av friområdene ble sikret i en periode der nedbyggingen av strandsonen var en stor trussel. I ettertid har flertallet av disse friområdene fått ligge nesten uberørt og i fri utvikling. Dette har medført at flere områder har blitt vernet med bakgrunn i funn av mange rødlistearter og viktige naturtyper. OF synes dette er flott og er samtidig opptatt av at friluftsbrukerne får innsyn i disse områdenes viktige funksjon for biologisk mangfold, bl.a. gjennom oppslag/informasjon. Dette er naturverdier som kan bidra til å løfte turopplevelsen. OF håper og ønsker at turgåere får et eiendomsforhold til naturverdiene og følger med på og søker å ta vare på disse.

OF har i planprosessen kommet med innspill ved oppstart men har ellers ikke medvirket i arbeids- eller referansegruppe.

Implementer «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv»

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, ført i pennen av Miljødirektoratet, er resultat av fire års arbeid og ble lagt fram våren 2021. I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor 8 innsatsområder for å bedre forholdene i Oslofjorden både for biologisk mangfold, vannmiljø og friluftsliv. Blant innsatsområder i planen med relevans for naturmangfoldplanen er innsatsområde 4: Ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper. Her inngår bl.a. tiltak som:
– å styrke arbeidet med fjerning av fremmede arter (tiltak 26)
– fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på
bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder (tiltak 24)
– sikre viktige naturforekomster også i sjø i kommunal arealplanlegging (tiltak 25).

Dette er tiltak som også er omtalt i naturmangfoldplanens kap 6 – trusler mot naturmangfoldet, kap. 6.1.2 – forslag til bestemmelser for ivaretakelse av naturmangfoldet i arealplan og kap. 6.4 fremmede arter. Stillehavsøsters er bl.a. nevnt som en av artene på fremmedartslista som det bør rettes et særlig fokus mot. Dette er i tråd med helhetlig tiltaksplan (kunnskapsinnhenting nr 13) der det å vurdere ny kartlegging av fremmede marine arter i Oslofjorden inngår.
Vi ser gjerne at tiltak i naturmangfoldplanen kobles til Helhetlig tiltaksplan.

Restaurering av naturverdier

Et viktig innsatsområde i overnevnte Helhetlig tiltaksplan er restaurering av naturverdier. Her inngår tiltak som:
– Prioritere restaurering av naturverdier i vann (tiltak 32)
– Gjennomføre problemkartlegging i alle nåværende og tidligere gytebekker for sjøørret og vurdere koordinerte tiltak basert på kartleggingen (tiltak 33)
– kommunen kan også være med på å utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene (tiltak 34).
– Det står også konkret som et tiltak i planen det å vurdere åpning av veifyllinger som hindrer vannutskifting i utløpsområdet til Glomma, som for eksempel tilbringerveien til Hvaler (tiltak 36).

OF anbefaler at en i forbindelse med naturmangfoldplanens kap. 6.7 kobler denne til Helhetlig tiltaksplan og innsatsområder og tiltak nevnt her og at en også tar inn omtale av naturrestaurering, evt. vurderer en egen plan for dette fremover, da utover restaurering av ålegrasenger om en nevnt i handlingsplanen. Det kan også være verdt å nevne at FN har kalt perioden 2020 – 2030 for tiåret for naturrestaurering med ønske om at dette skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur. Norske myndigheter, bl.a. med Norsk institutt for naturforskning, har i denne forbindelse satt i gang flere forskningsprosjekter.

I forbindelse med naturmangfoldplanens kap. 6.4, fremmede arter, nevner vi at OF i nesten 3 år har vært med på å kartlegge forekomster og også stå for fjerning av stillehavsøsters rundt Oslofjorden, dette på oppdrag for kommuner og fylkeskommuner. Fjerning av stillehavsøsters har bl.a. blitt utført gjennom dugnader på såkalte hot-spots, områder med særskilt viktige friluftslivs- eller naturverninteresser.
Vi ser ellers at en problemsart som rynkerose her med fordel kunne vært nevnt da den raskt sprer seg bl.a. på sandstrender.

Vi ser også at det kan være aktuelt å ta opp behov for kunnskapsinnhenting rundt utslipp av ballastvann i farvannet ved Borg havn som kan medføre utslipp og spredning av fremmede arter i farvannet mellom Fredrikstad og Hvaler. Så vidt vi erfarer er det allerede påvist flere fremmede arter i dette farvannet der kilden sannsynligvis er ballastvann. Her kan samarbeid med forskningsinstitusjoner som NINA og UMB være aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til Fredrikstad kommune.
I naturmangfoldplanens kap 6.2.1 nevnes plastforurensningen i havet og at Skjærgårdstjenesten er en viktig aktør i tillegg til frivillige med tanke på å fjerne marin forsøpling. OF var også en forkjemper for at den sørlige delen av Akerøya skulle bli en referansestrand der en la til grunn OSPAR-metodikk ved årlige strandrydding. Dette bl.a. med tanke på å kartlegge type strandsøppel og spore kilder. OF har årlig strandrydding og kartlegging her.

Massehåndtering

Stadig flere fritidsboliger kobles til vann- og avløpsnettet rundt Oslofjorden, noe som er positivt med tanke på å hindre gråvannsutslipp. Samtidig har vi opplevd uheldige episoder der entreprenører har brukt tilkjørte masse fra hager når en har fylt igjen grøfter, ofte som et toppdekke. Dette har medført tilførsel av en rekke planter som har vært oppført på fremmedartslista, noe som følgelig er uheldig. OF anbefaler et på dette fremover.

Slitasje, gjengroing og skjøtsel

I naturmangfoldplanens kap. 6.6 og kap 6.7 tas slitasje, gjengroing og skjøtsel opp.
Som grunneier og forvalter er OF i samarbeid med både Ytre Hvaler nasjonalpark, skjærgårdstjenesten og Hvaler kommune opptatt av å hindre uheldig slitasje fra friluftsbrukere i spesielt sårbare områder. Et godt eksempel på tilrettelegging her er Guttormsvauen der det er tilrettelagt med en lengere treplatting forbi et fuktparti. Dette bidrar til å kanalisere ferdselen og hindre uønsket slitasje.

I planen er det nevnt at kanalisering av friluftstrafikk er en utfordring på sjøen:

«Med nye populære fremkomstmidler som kajakk og padlebord, vil også de grunne, smale områdene, som tidligere ikke var tilgjengelige bli tilgjengeliggjort og oppsøkt. Dette er særlig et problem for sjøfuglen, som ikke lenger har noen gjemmesteder fri for menneskelig ferdsel.»

Det foreslås ved utarbeidelse av turruter for denne typen fremkomstmidler at det bør legges særlig vekt på å unngå viktige hekkeplasser for fugl, noe OF støtter opp om. OF har selv vært med å lage kart med padleruter der en vektlegger dette. Vi erfarer også at en i nasjonalparker i Danmark har laget egne digitale kart med turruter som kan lastes ned og som viser hvilke sårbare områder en som kajakkpadler bør unngå.

Gjengroing som trussel for biomangfold og OFs tilbud gjennom Kulturlandskapsskolen

Det framgår at enkelte naturtyper er truet som en følge av gjengroing og at det derfor gjøres en prioritering i forhold til hvilke områder som skal skjøttes og bevares åpne. Dette kan gjøres som en del av et restaureringstiltak (tilbakeføring) eller som en kontinuerlig skjøtsel.
OF støtter opp om dette og nevner i denne forbindelse at vi i 2014 etablerte det vi kalte Kulturlandskapsskolen. Hovedfokuset her er skjøtsel knyttet til friluftsområder og i viktige naturtyper. Siden 2014 er det gjennomført 45 samlinger og dugnader bl.a. i samarbeid med Færder nasjonalpark og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark samt flere Oslofjordkommuner.
Vi kan nevne kurs knyttet til skjøtsel og biologisk mangfold i utvalgte naturtyper som hule eiker, slåttemark, kystlynghei og åpen grunnlent kalkmark, alle naturtyper relevante for Hvaler. Vi har også årlig arrangert slått med ljå for interesserte i en utvalgt naturtype slåttemark. OF har stått for praktisk organisering og gjennomføring og har bl.a. leid inn kursledere med spisskompetanse på skjøtsel og biologisk mangfold. Gjennom dugnader har vi også engasjert hyttevel og SABIMA-organisasjoner som har bidratt aktivt i skjøtsel av friområder og viktige områder for biologisk mangfold. Dette har vært mulig bl.a. med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og midler fra statsforvalterne. OF ønsker fremover også å starte opp og gjennomføre liknende samlinger og kurs i Hvaler, i samarbeid med bl.a. kommunen og Ytre Hvaler nasjonalpark. OF vil i 2022 ta initiativ til dette.

I planens kap. 7.1. – hva er kartlagt, fremgår det at kommunen sommeren 2021 har kartlagt de østre øyene i kommunen. Dette er positivt og noe OF også tok opp i vårt tidligere innspill da vi oppfatte at det var kunnskapshull her.

At det foreslås å oppdatere plan for fremmede arter er positivt.

OF støtter opp om viktigheten av å bevare randsoner rundt verneområder og anbefaler dette også for utvalgte naturtyper.

I planen burde ellers frivilligheten, dvs Sabima-organisasjoner som entomologisk, botanisk og ornitologisk forening mfl, der medlemmer på fritiden kartlegger biologisk mangfold og lagrer data i Artsdatabanken, løftes som en ressurs i planen. Dette ikke minst med tanke på å oppmuntre og tilrettelegge for at de kan kartlegge gjenstående «hvite/blanke områder» som i dag er lite kartlagt i kommunen.

Kap. 7.3, som omtaler prioriterte og fredede arter og utvalgte naturtyper, gir en fin oversikt over hva som finnes i kommunen. Planen har en grundig gjennomgang av Hvalers naturtyper, basert på DN-håndbok 13 og 19. Dette ser vi som grunneier selv nytten av med tanke på vår forvaltning av egne friområder.

I forbindelse med omtalen av naturtype – større tareforekomster på side 53, så er også tilslamming et økende problem. Mer ekstremvær skylles det ut mer løsmasser i elver og vassdrag som igjen munner ut i Oslofjorden.

Naturmangfold i OFs friområder

I kap. 8 så går kommunen gjennom sine egne eiendommer med tanke på hva som er kjent med tanke på biologisk mangfold. Dette er flott og inspirerer også OF til å gjøre det samme. Dette ser vi kan synliggjøres i forbindelse med vår utarbeidelse av forvaltningsplaner for hvert enkelt friområde, planer som vi reviderer hvert 5. år i samarbeid med kommunen. Foruten kjente data ser vi også at vi gjennom egen biologisk kompetanse kan bidra med å legge inn observasjoner som vi fanger opp i forbindelse med befaringer.

Handlingsplanen

OF støtter opp om forslag til handlingsplan i kap. 9. Her inngår bl.a. det å kontinuerlig vurdere eksisterende kartlegginger og vurdere behovet for nye kartlegginger. Det pekes særlig på områder i sjø, noe OF også anser er viktig for å øke kunnskapsnivået om marine naturtyper. Her har kommunen et viktig mål om å utarbeide marine grunnkart i kystsonen

Det å utarbeide temakart over spesielt viktige områder for naturmangfoldet innen ulike artsgrupper i kommunen både i sjø og på land er også positivt og viktig. Det blir et nyttig grunnlag og verktøy i all kommunal planlegging. OF støtter her opp om bruk av virkemidler som arealformål, hensynssoner, båndlegging, retningslinjer, bestemmelser, vilkår for utbygging med krav om avbøtende tiltak dersom det kommer i konflikt med naturmangfoldet. Det å trekke inn buffersoner rundt verneområder inn i arealdelen ved rullering av denne er viktig og tilsvarende burde, som vi tidligere har nevnt, også vurderes rundt utvalgte naturtyper. Vi støtter forslag om at verdiene i buffersonen bør forvaltes på tilsvarende måte som verdiene i verneområdene.
Foruten å oppgradere kommunens nettsider som omhandler naturmangfold anser vi at det er viktig med god informasjon ute som er tilgjengelig for turgåere.
OF støtter opp om forslag om å holde seminar om naturmangfold for grunneiere og næringsorganisasjoner der en kan formidle ny og eksisterende kunnskap om naturmangfoldet, herunder hvilke naturverdier de forvalter, tilskuddsordninger de kan benytte seg av, hvordan ivareta naturmangfoldet ved gjennomføring av tiltak og i planer. Vi ser at dette også er noe som kan inngå som en del av Kulturlandskapsskolen som vi har omtalt nærmere over.

Det å lage skjøtselsplaner for utvalgte naturtyper og informere grunneiere om bl.a. potensielle midler til skjøtselstiltak er viktig. Det samme er det å utarbeide handlingsplan for fremmede arter der det framgår hvilke arter og områder som skal prioriteres for bekjempelse.

OF har fått flere henvendelser knyttet til vannkvaliteten i Vauerkilen, et område som er omtalt i handlingsdelen. Det foreslås en egen handlingsplan for området bl.a. med overvåkning av vannkvaliteten, men da først i 2029. Ut ifra de rådene forholdene, med dårlig vannutskiftning, anbefaler vi at oppstart framskyndes.

OF er ellers positivt til at en konkretiserer aktuelle områder for å etablere flere tømmestasjoner for båtseptik.

Avslutningsvis vil vi understreke at forslag til naturmangfoldplan har vært til inspirasjon for oss i OF. Vi ønsker å bidra til at områder vi forvalter skjøttes slik at viktige naturtyper og truete arter hensynstas. Vi er framover også interessert i et samarbeid med Hvaler kommune knyttet til gjennomføring av aktiviteter gjennom Kulturlandskapsskolen.

• Sendt til:
• Hvaler Kommune

• Kopi:
  OFs rådsmedlemmer i Hvaler
  FNF Østfold