Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til forslag planprogram for regional kystsoneplan for Vestfold og Telemark som har vært ute på høring. OF fikk utsatt høringsfrist til 31.12.2021.
Bakgrunn
Det skal utarbeides en regional kystsoneplan for Vestfold og Telemark basert på gjeldende kystsoneplan fra 2014 og vedtatt planprogram for kystsonen for Telemark fra 2017, noe OF følgelig er positiv til. Planen skal avklare arealbruk og interesser i de kystnære områdene, både på land og i sjø og på tvers av kommunegrensene.
OF har følgende kommentarer til forslaget til planprogram:
Kap. 1.3 Planområdet
OF støtter forslag til planområdets avgrensning. Vi anbefaler her en tydeliggjøring når det gjelder hvor langt ut i sjø planområdet strekker seg, gjerne gjennom et forklarende kart. Vi tror ikke alle har kjennskap til hvor langt grunnlinjen, dvs kystens ytterpunkter, inkl. holmer og skjær som ikke skyldes over av bølger ved lavvann, strekker seg ut i sjø.
OF støtter opp om viktigheten av å se på 100-metersbeltet og landarealene som ligger bak 100-meters beltet. Dette har som nevnt i forslaget ofte stor betydning for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og viktige naturområder.
Kap. 2 Hensikten med planarbeidet
Vi hadde gjerne sett at det allerede i dette kap. ble vist til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv som kom i 2021. Tiltaksplanen inneholder som kjent 63 tiltak innenfor de ulike innsatsområdene:
- Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
- Redusere arealavrenning fra jordbruket
- Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
- Restaurering av naturverdier
- Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
- Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
- Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
- Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden
Kap. 3. Utfordringsbildet
Utfordringsbildet er en fin gjennomgang av de viktigste utfordringene for Oslofjorden. Vi supplerer i tillegg med noen flere viktige utfordringer:
Forurensning
I forbindelse med tidligere industriaktivitet er det fortsatt en del forurensningsutfordringer i sjø/sedimenter. Vi opplever at myndighetene har vært flinke til å ta tak i dette med opprydding i både Sandefjord og Horten de siste årene. Men det er fremdeles flere utfordringer som gjenstår, med forurenset sjøbunn og landareal flere plasser langs kysten.
Gjengroing
En utfordring vi opplever opptar mange er gjengroing. Lengere vekstsesong og mindre beiteaktivitet har resultert i at flere områder langs kysten gror igjen. Dette har konsekvenser for friluftslivet der gamle teltplasser og stier gror igjen og der viktige naturområder med store verneverdier som utvalgte naturtyper og rødlistede arter gror igjen. OF etablerte i 2014 det vi har kalt Kulturlandskapskolen. Dette skjedde i samarbeid med Færder nasjonalpark og Utvalgt kulturlandskap Færder. Hovedfokuset her har vært skjøtsel knyttet til friluftsområder og i viktige naturtyper. Siden 2014 er det gjennomført 45 samlinger og dugnader. Vi kan nevne kurs knyttet til skjøtsel og biologisk mangfold i utvalgte naturtyper som bl.a. slåttemark og kystlynghei. Gjennom dugnader har vi også engasjert hyttevel og SABIMA-organisasjoner som har bidratt aktivt i skjøtsel av friområder og viktige områder for biologisk mangfold. Vi har i denne forbindelse opplevd at hytteeiere i skjærgården har vært en viktig og positiv ressurs i forbindelse med skjøtselsdugnader. OF har stått for praktisk organisering og gjennomføring og har bl.a. leid inn kursledere med spisskompetanse på skjøtsel og biologisk mangfold.
Gjengroing er et stort problem langs kysten. Rynkerose i Moutmarka, Færder.
Nasjonalparkene
Vi har fått tilbakemeldinger om at det er et press i nasjonalparkene rundt det å tillate ulike tiltak rundt eksisterende fritidsboliger, vann- og avløpsnett bl.a. gjennom viktige ålegrassamfunn og stømledninger mfl. Vår oppfatning er at verneområdene burde ha et spesielt fokus der en bør være spesielt restriktiv med å gjennomføre tiltak. Verneforskriftene for nasjonalparkene burde derfor også nevnes, muligens allerede i kap. 1.2.
Ålegress er viktig oppvekstområder for bl.a. fiskeyngel. En restriktiv holdning til tiltak som kan skade disse områdene er viktig.
Fremmedarter
En annen viktig del av utfordingsbildet i forbindelse med naturmangfoldet er at mange arter på fremmedsartslista har etablert seg i Oslofjordområdet de siste tiårene. Foruten å fortrenge viktig og truet biologisk mangfold kan disse artene også være til skade for friluftsfolket. I sjøen er det store utfordringer knyttet stillehavsøsters som har etablert seg bl.a. utenfor mange friområder. Dette har resultert i mange stygge kuttskader i badesesongen. Vestfold fylkeskommune har vært en pioner her i arbeidet med å kartlegge og fjerne stillehavsøsters, et arbeid der bl.a. OF har blitt engasjert. Andre arter på fremmedartslista som skaper store utfordringer er rynkerose, en art i kraftig ekspansjon på flere populære og mye brukte badestrender.
Vi ser at en del av det vi tar opp under gjengroing og fremmedarter også har relevans med tanke på høringsdokumentets kap. 6.3. Natur og klima.
OF er også bekymret for tilstanden for livet i Oslofjorden, som må betraktes som svært alvorlig. Her er tilslamming av tareskogen i forbindelse med flom og styrtregn bl.a gjennom avrenning fra jordbruket negativt. OF er ellers tungt engasjert innenfor fagområdet marin forsøpling. Vi bistår våre medlemskommuner i mange opprydningsaksjoner og vi støtter opp om at marin forsøpling er et alvorlig miljøproblem bl.a. gjennom mikroplast. Vi har det siste året med stor bekymring sett at det ligger mange flytebrygger i sjøen med eksponerte flyteelementer av isopor som lekker store mengder isoporkuler. OF har tatt til orde for at disse kildene burde kartlegges og fjernes.
Isopor som havner i sjøen slites raskt ned til enkelte kuler som er nesten håpløse å rydde. Det er mange kilder, flytebrygger med eksponert isopor bidrar mye.
Presset på kystsonen
Her kunne en historisk sett nevnt at ofte ble de første boligene og hyttene i Oslofjorden etablert ved de mest attraktive strendene og svabergene. Dette skjedde i en periode før den såkalte «strandloven» kom på plass på 1950-tallet. At tilflytningen til Oslofjordområdet er på hele 20.000 mennesker årlig (tall fra SSB en gjerne kan referere til) viser også viktigheten av å sikre flere private eiendommer gjennom oppkjøp til friområder så det blir friareal nok til alle. OF har vært en forkjemper for å opprette et såkalt sikringsfond for raskt oppkjøp av private eiendommer, bl.a. de som er beskrevet over og som har store friluftslivskvaliteter.
At kun 17% av befolkningen i fylket bor i en kystkommune antar vi beror på en feil, for det høres alt for lavt ut.
Det framgår at 50% av fylkets strandsone er allment tilgjengelig. Er det da tatt høyde for topografi og at en del av strandsonen er såpass bratt at den ikke er fysisk tilgjengelig? Statistisk sentralbyrå (SSB) har også tall for dette.
OF deler fylkeskommunens bekymring om utviklingen om at stadig mer areal langs sjøen privatiseres og bygges ned. Ofte skjer dette i det «stille». Mange små drypp der trær og busker fjernes, en kvadratmeter plen kommer til her og der, utrangerte kajakker, hagemøbler og komposter plasseres strategisk der tidligere stier har gått osv. Dette bidrar til at turgåere opplever at de går inn i en privat sfære der det tidligere ikke var tvil om at en befant seg i utmark. Tilbakemelding fra flere feltbiologer understreker også dette og de er bekymret for konsekvensene for det biologisk mangfoldet.
Kap. 4 Evaluering av Regional plan for kystsonen i Vestfold (2014)
OF støtter opp om viktigheten av å evaluere kystsoneplanen fra 2014. I denne sammenheng nevner vi at OF på oppdrag for Vestfold fylkeskommune i 2008 evaluerte Vestfold fylkes kystsoneplan vedtatt i 2002. Vi har t.o. lagt med vårt sluttdokument fra 2008 (vedlegg 1). Hensikten med utredningen som OF ble bedt om å gjøre den gang, var å synliggjøre i hvilken grad fylkesdelplanen for kystsonen hadde ført til en enhetlig kystsoneforvaltning i Vestfold. Derfor var fokus lagt på et kapitel i planen som omhandlet arealbruk – prinsipper for den langsiktige utviklingen av kystsonen. For å svare på denne problemstillingen, framskaffet vi data om plan- og byggeaktivitet i kystsonen i perioden etter at fylkesdelplanen var vedtatt. Dernest undersøkte vi i hvilken grad planen var implementert i kommunene som styringsverktøy; i kommuneplaner, reguleringsplaner og ved saksbehandling av dispensasjonssaker i strandsonen. Svaret på denne problemstillingen fikk vi ved å intervjue sentrale i aktører i kommuneadministrasjonene og ved å gå gjennom relevante dokumenter.
Dette er ting som vi anser også burde stå sentralt ved ny revidering, bl.a. med tanke på dispensasjoner i de ulike kommunene.
Kap. 5 Kunnskapsgrunnlaget
Vi anser at kunnskapsgrunnlaget har blitt betydelig bedre de siste årene. Det gjelder både for friluftsliv, der mange kommuner har deltatt i prosjektet kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder, og gjennom Artsdatabankens database med over 20 millioner plott knyttet til biologisk mangfold.
Kap. 6.1 Oppfølging av FNs bærekraftmål
OFs styre har nylig vedtatt et strategiplandokument som nå skal ut på høring til våre medlemskommuner- og fylkeskommuner, inkludert Vestfold og Telemark fylkeskommune. Strategiplandokumentet tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål. Vi ser at flere av bærekraftsmålene som er foreslått i fylkeskommunens forslag til planprogram også inngår i vårt strategiplanforslag, bl.a.:
– Nr 11 Bærekraftige byer og samfunn
– Nr 15 Livet i havet
– Nr 17 Samarbeid. Her er samarbeid for å nå målene i kystsoneplanen og ikke minst i forbindelse med Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv viktig.
OF har også valgt å ta med FNs bærekraftsmål nr 3 God helse. Dette med bakgrunn i at
Oslofjorden er en viktig arena for fysisk aktivitet og livskvalitet. Vi har også tatt inn FNs bærekraftmål nr 11, mindre ulikhet. Vi ønsker at alle kan glede seg over Oslofjorden. Vi omtaler her også at nedbygging og privatisering reserverer fjorden for noen få og vi peker på viktigheten av at strender og friområder sikres til bruk for allmennheten, blant annet ved å mobilisere økonomiske ressurser for kjøp av privat eiendom. Se forøvrig vedlegg 2 med OFs eget strategiplanforslag.
Kap. 6.3 Natur og klima
Det er positivt at det i planprogrammet er nevnt kartlegging av biologisk mangfold i sjø. Vi erfarer at dette i liten grad er gjort tidligere. Vi løfter her fram Horten kommune som et godt eksempel på en Oslofjordkommune som har startet opp marin kartlegging.
Vi har fått flere bekymringsmeldinger om at det foregår ulike former for tiltak helt inn mot grensene til verneområder og viktige og utvalgte naturtyper. Dette kan medføre negative konsekvenser for det sårbare biologiske mangfoldet. Flere biologer har tatt til orde for at det bør opprettes hensyns-/buffersoner rundt disse områdene, noe vi videreformidler her. Vi ser at dette også kan være et tema som passer inn i forbindelse med planforslagets kap. 6.10, forvaltningssoner.
Det kan være verdt å nevne at FN har kalt perioden 2020 – 2030 for tiåret for naturrestaurering med ønske om at dette skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur. Dette er også et tema i Helhetlig tiltaksplan og vi spiller derfor dette inn som et tema til planarbeidet.
Se ellers våre kommentarer fra kap. 3.
Kap. 6.4 Friluftsliv
Det nevnes viktigheten av å finne en fornuftig balanse mellom allmennhetens tilgang til arealene langs kysten og behovet for å ta vare på naturmangfoldet. Vi har tro på og god erfaring med at ved å kanalisere ferdsel gjennom merking i terrenget og å sette opp informasjonstavler ved innfallsporter så gjøres besøkende klar over viktige naturverdier som gjør at de tar hensyn til dette.
Det nevnes at det fremover er avgjørende å hindre ytterligere nedbygging og samtidig øke tilgangen til arealene ved å fjerne ulovlige byggetiltak og fysiske og psykiske stengsler i strandsonen. Det er her viktig at kommunene setter av nok ressurser til dette arbeidet fremover for det er flere eksempler på at om kommunene ikke følger opp så vil omfanget av ulovligheter raskt kunne øke. Vi har også fått flere tilbakemeldinger fra turgåere som melder inn evt. ulovligheter men som i ettertid ikke hører noe mer fra kommunen, noe som følgelig er uheldig.
Miljødirektoratets juridiske bistand til kommunene rundt saker i strandsonen vil gjeninnføres og vi ser at dette kan være et viktig virkemiddel for kommunene med tanke på å følge opp kompliserte og krevende strandsonesaker.
Plan og bygningsloven (PBL) er den viktigste loven vi har i strandsonen. Her ser vi at våre folkevalgte i bl.a. plan- og miljøutvalg, de som bl.a. er med på å avgjøre dispensasjonssaker, med fordel kunne fått en innføring om juridiske muligheter og begrensninger PBL gir. Kanskje kunne en gjennom juridisk bistandsordning nevnt over skaffet til veie midler til kurs for politikere i de enkelte kystkommunene. Vi nevner i denne sammenheng advokatfirmaet Holt og Winge som har erfaring med dette og som vi selv har opplevd som svært dyktige på området. De har mange års erfaring med PBL og ulike strandsonesaker. Vi tror dette hadde vært et nyttig virkemiddel.
Kyststien er nevnt og den er viktig der den også binder sammen de offentlige friområdene langs kysten. I dag finnes det 630 km kyststi rundt Oslofjorden, men det er fremdeles flere «missing links» som det er viktig å få på plass. Dette bør også være et tema i planen.
Kap. 6.5 Kulturminner og kulturmiljø
OF velger å løfte fram kystleden Hva er Kystled Oslofjorden? – Oslofjordens Friluftsråd der mange gamle bygg rundt Oslofjorden har fått ny bruk, inkludert flere fyrstasjoner. Flere bygg er kulturminner. Vern gjennom bruk står sentralt for oss i forvaltningen av de over 65 kystledhyttene i Oslofjordområdet. Mange gamle og falleferdige offentlige bygg har blitt satt i stand bl.a. takket være lokale dugnadsgrupper. Hyttene leies ut av OF gjennom kystleden. I 2021 hadde kystledhyttene hele 36.000 gjestedøgn. I kystledens etableringsfase var Vestfold fylkeskommune en viktig samarbeidspartner og økonomisk bidragsyter, noe vi er svært takknemlige for.
Kap. 6.6 Byer og tettsteder
OF støtter opp om viktigheten av å se nærmere på hvordan sikre tilgangen til strandsonen i byer og tettsteder. Det å hindre privatisering av smett og oppkjøp/sikring av private strandeiendommer ved salg kan være viktige virkemidler. Vi nevner også den såkalte «Hukmodellen» fra Oslo der det offentlige kjøpte en stor bebygd strandeiendom, skilte ut boligdelen og solgte denne igjen, mens en satt igjen med et flott og viktig offentlig friområde ved sjøen. Denne modellen ble også lagt til grunn da Sande kommune i sin tid fikk statlige midler til å kjøpe en større strandeiendom i Skjervika. En kommer erfaringsmessig gunstig ut da totalprisen på en ny strand ikke blir så høy.
Kjøp eiendom med bygninger og skill ut standa og selg bygningene på nytt: Her fra den delen av Huk som ble kjøpt opp i 2005 for 30 millioner og solgt på nytt uten stranddelen for 25,5 millioner. Tilsvarende ble gjort i Skjervika i daværende Sande kommune. Skal man få tilgang til nytt strandareal er dette en effektiv metode.
Kap. 6.8 Infrastruktur og målepunkter
Tilgjengelighet til store utfartssteder og det å se på skjæringspunkter mellom fergestrategi og kystsoneplan er noe en vil se nærmere på gjennom planarbeidet. Vi spiller i denne sammenheng inn hvor viktig sommer-/fergeruter kan være for at allmennheten kan kommer til store og viktige friluftsområder. Dette gjelder bl.a. til Malmøya og Svenner i Larvik der en privat aktør i sommermånedene har drevet rutetrafikk. OF anser at dette og liknende tilbud er viktig og at dette en noe en burde vurdere å ta opp i forbindelse med planarbeidet.
Kap. 6.9 Sjøarealene – småbåthavner
Det er positivt at det er foreslått å vurdere kriterier og prinsipper for private brygger og småbåthavner. I forbindelse med OFs planretningslinjer Retningslinjer for uttalelser – Oslofjordens Friluftsråd, vedtatt av vårt øverste organ årsmøtet og som skal være retningsgivende for hva OF uttaler heter det i forbindelse med småbåthavner bl.a.:
OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel.
Flytende boliger og fritidsboliger
Det er allerede vedtatt planer om å oppføre flere flytende boliger i sjøen i fylket. Det har også dukket opp forslag og ønsker om å etablere flytende fritids-/utleiehytter over/under vannoverflaten. Vi ser dette som en økende trend og ser behov for en vurdering av dette i en overordnet regional sammenheng.
Kap. 6.10 Forvaltningssoner
Se våre kommentarer under kap. 6.3, natur og klima.
Kap. 7 Gjennomføring av planprosessen
OF deltar som foreslått gjerne i en faglig referansegruppe i forbindelse med det videre planarbeidet. Vi spiller inn at SABIMA-organisasjoner med fordel også kan delta her.
Kap. 8 Formelle rammer
Her er det nevnt en rekke nasjonale og regionale mål og føringer. Vi stiller spørsmål til om ikke Helhetlig tiltaksplan også burde vært nevnt her. Det er svært viktig at kystkommunene rundt Oslofjorden nå slutter seg til og følger opp innsatsområder og tiltak som fagmyndighetene her har anbefalt.
OF ønsker fylkeskommunene lykke til med det videre viktige arbeidet!
Sendt til: Vestfold og Telemark fylkeskommune
Kopi: OFs rådsmedlemmer i Vestfold og FNF Vestfold
