Det vises til forslag til kommuneplanens arealdel 2022 – 2034, Asker kommune. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planforslaget:
Føringer i planarbeidet
Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.
Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.
OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.
Blant viktige innsatsområder i planen er:
- Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
- Redusere arealavrenning fra jordbruket
- Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
- Restaurering av naturverdier
- Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
- Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
- Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
- Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden
I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.
FNs bærekraftmål
Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet.
Ettersom Asker kommune har en lang kystsone, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier. Bevaring av naturmangfold er viktig, og det å fastsatte mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bærekraftmål nr.14 bevaring av liv under vann.
Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi
Som det redegjøres for, er Asker en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig et overordnet fokus på arealforvaltningen. Jordbruksland, naturområder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens hovedpunkter for revisjonsarbeidet, og det er i denne sammenheng viktig at naturmangfold også kommer på dagsorden for revisjonsarbeidet i den foreliggende rulleringen. Vi vet at Asker kommune allerede har gjort et flott arbeid med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold bl.a. gjennom arbeidet med en egen temaplan for naturmangfold, men understreker også viktigheten av at dette arbeidet fortsetter og regelmessig gjentas da naturen er i kontinuerlig endring.
Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet
Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone
I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokusere på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser.
Vi oppfordrer kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:
Innsatsområde 5: T 34
- Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.
Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25
- Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
- Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
- I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.
Innsatsområde 6: T 40
- Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.
Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi spiller derfor inn at dette kan være et fremtidig utredningstema. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel, men ofte er disse dataene av eldre dato. Det kunne derfor vært interessant å få nye kartlegginger for å se om bl.a. ålegrasengens utforming har endret seg. I denne forbindelse nevner vi at Horten kommune alt er i gang med å kartlegge sine marine områder, og at Fredrikstad kommune er ferdige med første del, se Fredrikstad kommune: NiN-kartlegging av marint miljø i Fredrikstad kommune 2021.
Vi oppfordrer også kommunen til å kreve kartlegging av marine naturverdier ved nye områdereguleringer og før nye utbygginger i og ved sjøen.
OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Fortetning og utvidelser av eksisterende enkelthavner bør ses i en større sammenheng, f.eks. i kommunen eller i en region. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF skal også ha fokus på hvor stort landareal småbåthavnene legger beslag på, og søke å få til ordninger der allmennheten gis rett til ferdsel og bruk.
Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.
Vi ønsker ellers å rose kommunen for arbeidet med å kartlegge evt. sjikanøse og ulovlige og privatiserende tiltak og stengsler i strandsonen og oppfølgende arbeid med å fjerne disse. Dette er et svært viktig arbeid for å hindre at dette brer om seg fremover.
OF ønsker at arealbruken på campingplassene, som det er flere av i gamle Hurum kommune, skal reguleres og at det utarbeides egne reguleringsplaner for disse. Campingvogner, telt og lignende skal ikke plasseres slik at de hindrer ferdsel og opphold i strandbeltet. Turgåere langs kyststiene bør ha tilgang til campingplassenes toaletter og drikkevann.
Grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv
I kommuneplanens arealdel løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv. Det er da også viktig at kommunens innbyggere har kort avstand til grøntstruktur som sikrer at terskelen for å komme seg ut til fots blir lavere.
Røyken og Hurum Klatreklubb (RHKK) uttalte seg til gjeldende rullering av arealdelplan. Klatring er en idrett som har hatt en enorm vekst de siste årene. Det er i de siste 10-20 årene utviklet mange klatrefelt i Asker kommune, og spesielt i Hyggen-området hvor det pdd er 18 klatrefelt med omtrentlig 550 etablerte ruter. At så mange felt og ruter er etablert i ett så konsentrert område er unikt i Norgessammenheng. I forbindelse med klatrefeltene er det behov for å sikre gode parkeringsmuligheter for å unngå konflikt mellom klatre- og lokalmiljøet. Dette gjelder også i nærheten av klatrefeltet som er tilrettelagt for paraklatring og er universelt utformet. Vi anbefaler kommunen å se nærmere på forslagene til RHKK.
Kyststien
Kommunen setter mål om å videreutvikle og forlenge kyststien og sikre flere viktige friluftsområder. Dette mener vi er et flott mål, og vi ber kommunen forsøke å gjøre strekninger av den nye kyststien universelt utformet (UU) der dette lar seg gjøre uten store grep. Kyststien i Asker er for øvrig svært mye brukt. Vi vil for øvrig benytte anledningen til å rose at kommunen har en kystlinje som i stor grad er tilgjengelig over større strekninger.
Fra en tidligere kyststirapport som ble lagt frem i 2015, ble det pekt på forslag til forbedring på kyststien langs Oslofjorden. Tidligere har vi uttalt oss om temaplanen periode 2021 – 2033 for idrett, fritid og friluftsliv for Asker kommune. Ifølge kommunens kartlegging var «mangler ca. 20% av kyststien en god trasé».
Vi kan bekrefte at mange traseer der kyststien går i dag kan bli bedre. Mange strekninger går for langt unna kysten og går på veinettet, men enda viktigere er det å nevne at andre strekninger langs Askers kyst rett og slett mangler forbindelse. Kyststien er et av de viktigste midlene vi har for å tilgjengeliggjøre strandsonen vår. Vi jobber for at kyststien skal bli en gjennomgående ferdselsåre langs kysten i hele Oslofjorden. Vi vil påpeke at det finnes mange «missing-links» på kyststien i nye Asker. Flere av disse er synliggjort i rapporten som vi laget over kyststien i Hurum fra 2016.
Kommunen poengterer at de vil gjøre det ved å jobbe med sikring gjennom avtaler, reguleringsplaner og ekspropriasjoner, noe vi er positive til.
Friluftslivets ferdselsårer
I likhet med uttalelsen til Forum for natur og friluftsliv (FNF), om gjeldende rullering av arealdelplan, oppfordrer vi kommunen til å innlemme prosjektet Friluftslivets ferdselsårer i arealdelen i kommuneplanen.
Friluftslivets ferdselsårer er et prosjekt opprettet av Miljødirektoratet som har som mål å utvikle og bedre kommunenes kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunene.
Friluftslivets ferdselsårer er en samlebetegnelse for både stier, løyper, sykkelstier, turveier, ro- og padleleder med mer.
Vi støtter samtidig Asker kommune sitt mål om å ha maks 250 meter fra bolig i tettbebygde strøk til nærmeste tursti. Å ha gode turområder i nærområdet er godt for folkehelsa, og for klima.
Kystleden
Vi nevner at Asker er blant kommunene som har flest kystledhytter (5) i Oslofjorden, et svært populært lavterskeltilbud for friluftsbrukere og besøkende. Vi er glade for det gode samarbeidet vi har med Asker kommune om bl.a. å kunne bruke kommunal bygningsmasse til kystledformål. Vi ser frem til et videre godt og fruktbart samarbeid som også kommer kommunens egne innbyggere til gode.
Viktig med randsoner rundt verneområder
Verneforskriftene gjelder ikke for virksomhet som skjer utenfor vernegrensen. Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes på en slik måte at verneverdiene innenfor verneområdet ikke blir forringet, og at en derfor vurderer opprettelse av hensynssoner. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven § 6. Aktsomhetsplikten innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Kommunen viser til at de alt bruker hensynssoner på en rekke områder, ref. kap. 7 i planbeskrivelsen. Vi er positive til at hensynssoner og arealformål i forbindelse med å sikre områders kvalitetene ivaretas, og vi ber kommunen samtidig vurdere å opprette hensynssoner rundt utvalgte naturtyper. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for områdene.
Kommunen ønsker å jobbe med å opprettholde og bevare sammenhengende områder med blågrønnstruktur. Dette er bra, men vi oppfordrer kommunen samtidig til å være oppmerksom på nøkkeleiendommer som kommer til salgs, og som bør sikres til friluftslivsformål for allmenheten, slik kommunen bl.a. har gjort i Esvika tidligere. Spesielt langs kysten hvor presset er stort, er det å sikre seg arealer til allment bruk viktig for å forhindre privatisering og «bit-for-bit» nedbygging. Større sammenhengende naturområder er også viktig mtp. biomangfoldet, ettersom flere sårbare arter er naturlig begrenset i sin rekkevidde, og er avhengig av et sammenhengende «biologisk krabbefelt» for å bevege seg trygt.
Nytt håp for naturen? | besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk
Kommunen har innført et begrep de i kommuneplanen de kaller for blågrønnfaktor. Begrepet er et verktøy for «kvantifisering av vegetasjon og vannelementer i utbyggingsprosjekter. Dette bidrar til uterom tilrettelagt for vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet. Blågrønn faktor skal bidra til bedre håndtering av overvann og bevaring, forbedring og opparbeidelse av vegetasjon». Vi roser kommunen for å tenke helhetlig og implementere et slikt verktøy i kommuneplanarbeidet.
Arealnøytralitet
Vi oppfordrer kommunen til settes ekstra fokus på evt muligheter for å gjøre om tidligere avsatte byggeområder til LNF-områder. Dvs for områder der utbygging ikke lenger er aktuelt. I den anledning vil vi nevne at «arealnøytralitet» er et viktig begrep som har dukket opp de siste to årene. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold viser den norske rødlista. En arealendring kan være å anlegge industritomt i/ved en våtmark og å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Ordet Arealnøytralitet er brukt mye av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), og ble i 2021 kåret til årets #3 nyord jf. Språkrådet.
Sabima: Et arealnøytralt Norge
Sabima: Arealendringer truer naturen
Sabima: Rødlista
Naturrestaurering
I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig). Vi anbefaler at kommunen vurderer aktuelle områder for dette. Dette kan bl.a. kobles opp mot eksisterende områder med kjent forurensning. Muligens kan deler av tidligere industriområder ved Tofte være egnet for dette og sjøområder utenfor Slemmestad brygge.
Norsk Landbruksrådgivning: 7 tips til å holde jord og næring på plass
Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer
Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021).
Forskere har funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden. Avrenningsproblematikk får også konsekvenser for vassdrag som renner ut i fjorden. Det har den siste tiden fra forskeres side også vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Gjennom et ordføreropprop ledet av bl.a. Horten kommunes ordfører Are Karlsen så har dette også blitt løftet opp politisk, noe vi i OF følgelig er glade for. OF vil også gjøre vårt for å være en viktig pådriver i dette arbeidet.
Vi viser ellers til FNF sin uttalelse om kommunens forslag til ny arealdelplan. I Asker kommune har renseanleggene i Åros, på Lahellholmen og Rulleto på Tofte for dårlig kapasitet. I sin uttalelse om avløpskapasiteten, er vi enige med FNF om at Asker kommune må oppgradere renseanleggene i kommunen til forventet status i tråd med tiltakene i helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. OF er for øvrig imponert over VEAS og arbeidet som skjer her. VEAS har også informert kommunen om at de har mulighet til å justere opp rensekapasiteten om kommunen er villige til å betale for dette. Vi mener det er viktig at kommunen øker graden av nitrogenrensing.
Vassdrag
9.2.5.: I kommuneplanens arealdel er det lagt inn en hensynssone naturmiljø langs alle vassdrag for å sikre kantvegetasjon langs vassdragene. Vassdrag inkluderer alle elver, bekker, tørrbekker og dammer. Hensynssonen er 20 meter i byggesonen og 30 meter i LNFområder. Det er ikke tillatt å fjerne vegetasjon nærmere enn hhv. 10 og 20 meter til vannkant. En velutviklet kantvegetasjon langs vassdraget vil også beskytte elveskråningene mot erosjon og bidra til å redusere vannhastigheten under flom og redusere potensialet for erosjon.
I likhet med FNF sin uttalelse til arealdelplanen, ber vi også kommunen følge opp og se nærmere på utbygginger som planlegges i nærheten av Åroselva.
I arealplanen er flere nye forslag om boligbyggeområder tatt inn til vurdering, og vi ser spesielt at utløpet av elva er presset. Åroselva er den eneste naturlig- gytende laks- og ørretelva i gamle Buskerud fylke. Dessverre er det allerede mye avrenning fra industri og transport, samt forsøpling og gamle båtvrak i elva. Ved eventuelt ytterligere utbygging i dette området ber vi kommunen sørge for at utbygger rydder og sikrer kantvegetasjon langs elva, og fjerner eksisterende og nytt søppel. Området er også et populært fiskeområde, men bør tilrettelegges bedre med stier og vedlikehold i og langs elva.
Vi har observert flere båtvrak langs med elva, og har behov for et samarbeid med kommunen om å få ryddet opp i dette. Vi ønsker også at kommunen ber grunneier snarest om å rydde opp i søppel langs elva, bl.a. som et krav før eventuelt videre utbygging.
Arealer til utbygging
Vi støtter kommunens intensjoner om å bygge i allerede bebygde områder, og knytte boligutvikling til eksisterende kollektivknutepunkt. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) er en viktig ressurs, og vi støtter kommunens bærekraftige lokaliseringsstrategi hvor utbygging av LNF-områder i 100-metersbeltet langs sjø skal unngås.
Universell utforming (UU) og ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder er mål og er viktige da dette bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse.
Det blir i videre planarbeid også viktig å bl.a. se på avbøtende tiltak for å bevare viktige stiforbindelser ved utbyggingsplaner.
Konsekvensutredning
Vi savner en konsekvensutredning for samtlige av områdene som er foreslått regulert i arealdelplanen.
Vi minner om at det stilles krav til konsekvensutredning for reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, med unntak av reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. Hvis det sistnevnte er tilfelle, ønsker vi at dette fremgår, slik at det blir enklere å få oversikt og etterfølge.
Arealinnspill
Vi har tatt for oss noen utbyggingsområder som vi har følgende kommentarer til:
Gnr/bnr 243/1
I tidligere reguleringsforslag var eiendommen gnr/bnr 243/1 Asker foreslått avsatt til arealformål boligbebyggelse, i tråd med gjeldende arealplan. I nytt planforslag synes området tilbakeført til sin opprinnelige arealkategori, LNRF, noe OF støtter opp om. Området er kategorisert som svært viktig friluftsområde av kommunen, og fungerer som innfallsport til marka. Med hensyn til naturverdier og stinettverket er det viktig at området bevares som LNRF-område. Denne kommentaren gjelder markert område i bildet under:
NÆ1
Planforslag om arealformål «boligbebyggelse» for 170 boliger i feltnavn NÆ1 kommer i konflikt med natur- og friluftsverdier da området er et viktig habitat for flere rødlistede arter.
Av viktige biotoper er; kalk- og lågurtfuruskog, frisk kalkedellauvskog, kalkfuruskog, kalksjøer, gammel granskog med liggende død ved, rik blandingsskog i lavlandet, rik edellauvskog, roligflytende elveløp, tørkeutsatt kalkgranskog, høgstaude-edellauvskog.
Ettersom området inneholder flere rødlistede arter og naturverdier så er dette noe som en må ta hensyn til ved evt. utvikling.
Når det gjelder friluftsliv er området et svært viktig friluftslivsområde og har en viktig funksjon som innfallsport til marka og inneholder ferdselsårer med stinettverk. Området er klassifisert som et «svært viktig friluftslivsområde» i Askers egen kartlegging av friluftslivsområder. Her står blant annet at dette er et «markaområde med turstier og skiløyper» og «inngangen til marka».
En utbygging i området kan derfor få negative konsekvenser for natur og tursti. Om planforslaget blir vedtatt, vil naturopplevelsen av området forsvinne, habitatet til flere arter gå tapt, og en viktig og godt brukt portal til marka forsvinne.
I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for feltområde, NÆ1 i sakspapirene.
Planen vil ha negative konsekvenser for naturmangfoldet og vil således være i strid med kommuneplanens samfunnsdel. Området er både et viktig nærfriluftslivsområde og en viktig ferdselsåre til større turområder. OF fraråder at planforslaget vedtas, og foreslår heller en LNF-kategori for området.
NÆ4
Området NÆ4 er foreslått omregulert fra LNF-område til boligbebyggelse for 5 boliger. Området har funksjon som utfartsområde for nærfriluftsliv og turer i marka. I konsekvensutredningen gjort av kommunen savner vi en vurdering av områdets friluftsbruk og stinettverk -under tema «Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv».
Denne kommentaren gjelder markert område i bildet under:
KL2
Utredning for biologisk mangfold er nødvendig for å ta gode avgjørelser for områder. Området er foreslått til boligbebyggelse med 22 eneboliger, og ligger øst på Verket. Vi ser behov for videre kartlegging av naturverdier og biologisk mangfold. Fra naturbase inngår området i kartlaget «Hotspots for truede arter i Norge». Før ny regulering av området vedtas oppfordrer vi at det utredes for biologisk mangfold i sommerhalvåret.
Av andre merknader er et kulturminne kategorisert som bosetningsområde registrert i området, og en tursti tangerer området. Dersom forslag om regulering godkjennes ønsker vi at turstien enten bevares eller legges om.
Kulturminnesøk: Fugleleina, Bosetning-aktivitetsområde
HB1
Området med feltnavn HB1 inneholder et stort antall turstier og er mye brukt til rekreasjon og friluftsliv. Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 90 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Av utvalgte natur ligger det et par naturverdier av svært viktig betydning like utenfor planområdet (frisk lågurtedellauvsk og høgstaude-edellauvskog) og en hul eik befinner seg i nærheten. Dette betyr at artsmangfoldet i området kan være stort, men pr. i dag ikke grundig kartlagt. Det er derfor viktig med kartlegging av biologisk artsmangfold i området på sommerstid før videre beslutninger tas.
Naturbase Naturtyper – KU-verdi Jørnsåsen øst 1
Naturbase Naturtyper – KU-verdi Jørnsåsen øst 2
Naturbase Naturtyper KU-verdi Skolematen 15 I
Det går både lysløype og større stier gjennom skogsområdene, og det ligger i direkte kontakt med omkringliggende bebyggelse. Dette betyr at området brukes mye av allmennheten og fungerer som en viktig ferdselsåre mellom Holmsbu sentrum og idrettsanlegget sør-øst for sentrum. I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for området.
TO6
I tidligere reguleringsarbeid for området i Tofte, fremgår det at planens hensikt er å sikre allmennhetens muligheter til fri ferdsel, dvs. opprettholde dagens status. Utvidelse av planområdet gjelder området som er LNF-område i kommuneplanen.
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 100 tettkonstruerte småhusbebyggelser.
Området er i dag hjem til et stort og rikt biologisk artsmangfold, deriblant flere rødlistede arter og naturtyper. Igjennom området renner et viktig bekkedrag som har funksjon som gytebekk for sjøørret. Vi minner om råd fra statusrapporten for naturverdien om skjøtsel av «viktig bekkedrag»; «Kantsonene bør skjøttes, særlig nederste del av bekken fra marmorveien til utløpet i sjøen».
Naturbase: viktige bekkedrag Sagenebekken
Naturbase: Rik edellauvskog, Grønsandbekken
I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for området.
OF betrakter det utvidete planområdet å være et regionalt viktig friluftsområde. Området grenser i vest også inn mot et område som inngikk i OF rapport «Regionalt viktige friluftsområde langs kysten av Buskerud som bør sikres» fra 2001. Det beste for natur- og friluftsinteressene her hadde vært om området fikk LNF-kategori uten utbygging.
ST3
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 130 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Området berører et kartlagt område som inneholder or- og askeskog, og er kategorisert som rik edellauvskog. Fra rapporten som ble skrevet etter undersøkelsen i 2016 ligger en ravinedal langs med elva, noe som er en rødlistet og trua naturtype. Fra rapporten gis følgende råd om skjøtsel og hensyn; «For å sikre naturverdiene best mulig bør hogst og tekniske inngrep unngås. Edelgran og eventuelt tuja bør fjernes». Fremmedarten hagelupin er også observert i området.
Eksisterende naturverdiene bør forringes minst mulig, og fremmedarter ikke spres.
ST4
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 25 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Området er tidligere kartlagt og inneholder den viktige naturtypen erstatningsbiotoper på berg og åpen jord. Rapportens råd om skjøtsel og hensyn råder om at området holdes åpent. Referer til råd og skjøtselstips fra faktaarket.
En tursti går igjennom området. Dersom forslag om regulering godkjennes ønsker vi at turstien enten bevares eller legges om.
SÆ9
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 100 eneboliger.
Utredning for biologisk mangfold er nødvendig for å ta gode avgjørelser for områder. Området med feltnavn SÆ9 øst på Verket har behov forsupplerende feltundersøkelser knyttet til artsmangfold. Fra Naturbase inngår området i kartlaget «Hotspots for truede arter i Norge».
ÅR14
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 60 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. På lik linje med feltområde SÆ9, er det behov for supplerende kartlegging av biologisk artsmangfold i området ila. sommerhalvåret. Fra naturbase inngår området i kartlaget «Hotspots for truede arter i Norge». I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for området.
Samtidig ser vi at det foreligger et stinettverk i det foreslåtte boligbyggeområdet. Dersom forslag om regulering godkjennes ønsker vi at turstien enten bevares eller legges om.
ÅR9
Området som er foreslått regulert til boligbyggeområde for 100 boliger overlapper med to viktige naturtyper som er kategorisert til svært viktig. Råd fra rapporten gjort etter kartlegging av Åroselva sier følgende om råd, skjøtsel og hensyn; «For å ta vare på naturmangfoldet er det viktig at vassdrag av denne typen forblir mest mulig intakte. Alle fysiske inngrep som påvirker vassdraget er i utgangspunktet negative. Kantsonen må holdes mest mulig intakt. Kantsoner med naturlig vegetasjon har en stor funksjon for det biologiske mangfoldet til et vassdrag, inkludert for fisk». Elva er habitat for flere rødlistede arter, bl.a. laks, elvemuslinger og sjøørret.
Gråor- og almeskog overlapper også med det foreslåtte reguleringsområdet. Det er viktig at kommunen gjør en vurdering av kantsone til elven, slik at man unngår å forringe den.
I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for det gjeldende området.
SL5
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 65 enheter i tettkonstruerte småhusbebyggelser og blokker. Kartlegging som er gjort i området viser at naturtypen kalkedellauvskog overlapper det foreslåtte regulerte området for SL5. Naturtypen er rødlistet, og fra rapporten fremgår det det i området ligger flere stokker med død ved av store dimensjoner. Død ved er et viktig habitat og matfat for mange sårbare arter i Norge, og vi råder kommunen om å ikke fjerne disse fra området.
SL6
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 60 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Kyststien går igjennom dette området, og ved eventuell endring må stiforbindelsen ivaretas.
BJ6
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 90 boliger i blokker. To naturverdier av stor betydning, og ett av middels betydning inngår i det foreslåtte regulerte området. I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for gjeldende feltområde.
Kyststien går igjennom reguleringsområdet, og er en viktig ferdselsåre som brukes regelmessig av allmennheten. Vi vil understreke viktigheten av at kyststien ivaretas.
BL2
Området som vurderes omregulert til boligbyggeområde planlegges for 15 tettkonstruerte småhusbebyggelser, og overlapper med eksisterende naturverdi av svært viktig verdi. Rik edellauvskog med funn av en sterkt truet og en sårbar art og potensial for flere tilsier verdi som svært viktig, står det i karteleggingsrapporten gjort SNO. Vi ber kommunen fraråde utbygging i delen som overlapper den sårbare naturverdien, og råder kommunen om at en hensynssone blir opprettet.
LØ3
I området som vurderes regulert til boligbebyggelse planlegges for 6 eneboliger, og overlapper to viktige naturtyper (åpen grunnlendt kalkmark og tørr kalkfuruskog), og en rødlistet art er registrert i området. Råd om skjøtsel og hensyn, gjort av SNO, sier at de større trærne i området bør ivaretas, men at en rydding kan være hensiktsmessig slik at de oppvoksende trærne får bedre vekstvilkår.
I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for gjeldende feltområde.
NE1
I gjeldende område hvor boligbebyggelse er foreslått for 6 eneboliger, er en art på rødlista observert. Vi savner en konsekvensutredning for det foreslåtte regulerte området, og minner kommunen på at området ligger innenfor 100-metersbeltet til sjøen.
Området er foreslått omregulert fra LNF-område til massedeponi. I konsekvensutredningen ser vi at området inneholder naturtypen rik gråsumpskog og plassering for forslag om deponi ligger i en bekk. Fra kart ser vi at bekkeløpet renner ut i Åroselva, som er en livskraftig bekk og gyteområde for sjøørreten. Vi gjør oppmerksom på nødvendigheten av utredninger for å hindre uheldig avrenning fra evt forurenset masse og negative konsekvenser dette kan medføre miljø- og naturverdiene i et vassdrag som til munner ut i Oslofjorden.
Dypvannskai i Dramstadbukta
Det er fra bedriften Svelviksand spilt inn planer og ønske om å legge til rette for en dypvannskai på utsiden av Verketshalvøya, dvs i Dramstadbukta. OF anser at dette er planer som vil få store negative konsekvenser både for friluftslivsinteressene på land og sjø, inkludert kyststi og småbåtliv, for landskap og for natur- og naturverninteressene i området (viktig naturtype bløtbunn og rødlista arter). OF støtter derfor ikke disse planene som vi heller ikke anser er i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden der det fokuseres på viktigheten av å hindre en ytterligere nedbygging av strandsonen. Vi nevner også at det har vært foreslått liknende planer før (2011) og at det den gang bl.a. ble fremmet innsigelse fra Fylkesmannen i Buskerud. Vår uttalelse til Svelviksands planer og ønske er i tråd med OFs planretningslinjer, vedtatt av OFs årsmøte og som er førende for hva OF skal uttale seg til om i våre planuttalelser. Her står det om havner:
OF ønsker ikke at fremtidig havneutbygging og utvidelser skjer på bekostning av naturvern- og friluftsinteresser. En bør søke å bruke allerede nedbygde sjøfronter (eks. tidligere industriområder) i forbindelse med en havneetablering. Eksisterende havnearealer må utnyttes mest mulig rasjonelt sammen med ledig kapasitet her. Ved frigjøring av havnearealer til andre formål skal kaiarealene gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Farled for skipstrafikk i Vestfjorden
Flyfoto tatt 30. mai 2021. Sandspollen er full av båter. Jeteen, markert med stiplet linje, sørger for at all skipstrafikk må gå østsiden av Oscarsborg og Håøya. Foto: norgeibilder.no
Kystverket har som kjent satt i gang en utredning rundt en mulig farled i Vestfjorden som skal kunne avlaste skipstrafikken forbi Drøbak. Mange med OF og også kommuner har gått imot disse planene som vi bl.a. anser vil være svært uheldige for friluftslivet på sjø og land og de mange naturverninteressene i området. Vi håper derfor at disse planene skrinlegges en gang for alle.
Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!
Konklusjon
Vi har etter en gjennomgang av det foreliggende grunnlagsmaterialet påpekt en rekke forhold som etter vårt syn tilsier at dette prosjektet ikke bør gjennomføres. Vi finner at det er betydelig svakheter ved beregning av den samfunnsøkonomiske nytten Kystverket legger til grunn. Både på den rene nytteverdien og på kostnadssiden. Regjeringen har nylig fremlagt Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Her slås det fast at miljøet i Oslofjorden er truet. En ny skipsled gjennom Vestfjorden vil kunne medføre store negative konsekvenser for både natur og friluftsliv. Vi anbefaler derfor at dette prosjektet avsluttes umiddelbart for å spare både Kystverket og kommunene for arbeid med planlegging.
