Kommuneplanens arealdel 2023 – 2035 Frogn kommune. Kommentarer

Det vises til forslag til kommuneplanens arealdel 2023 – 2035. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planforslaget:

Dokumentene det henvises til Kommuneplanens arealdel 2023-2035 Frogn Kommune

Føringer i planarbeidet

Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.

 

“Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv” er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.

OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

 

Blant viktige innsatsområder i planen er:

1. Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
2. Redusere arealavrenning fra jordbruket
3. Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
4. Restaurering av naturverdier
5. Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
6. Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
7. Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
8. Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden

I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.

 

FNs bærekraftmål

Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet.

Ettersom Frogn kommune har en lang kystsone, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier. Bevaring av naturmangfold er viktig, og det å fastsette mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bærekraftmål nr. 14 bevaring av liv under vann.

 

Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi og temaplan for naturmangfold

Som det redegjøres for, er Frogn en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig med et overordnet fokus på arealforvaltningen. Jordbruksland, naturområder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens hovedpunkter for revisjonsarbeidet. Det er i denne sammenheng også viktig med et fokus på bevaring av naturmangfold.

 

Under paragraf 2.3.12 «Naturmangfold, forurensning og miljøovervåkning», er et avsnitt om at det i reguleringsplanarbeidet skal redegjøres for hvordan nye tiltak og inngrep kan påvirke miljøtilstanden til vannforekomster. I den anledning roser vi kommunen for at de alt er i gang med en naturmangfoldplan som nå ligger på høring.  Formålet med en slik plan er i all hovedsak å samle, vise fram eksisterende kunnskap og bygge ny kunnskap om arts- og naturmangfoldet i Frogn kommune, i tillegg til å foreslå tiltak som kan bidra til bevaring og økning av naturmangfoldet i kommunen.

 

Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet

Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone

I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokusere på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser.

 

Vi oppfordrer kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:

• Innsatsområde 5: T 34
  • Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.
• Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25

• Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
• Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
• I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.
  • Innsatsområde 6: T 40, T 43
    • Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.
    • Stimulere kommuner og friluftsråd til å styrke arbeidet med å etablere sammenhengende kyststier og forbindelser til, fra og mellom friluftslivsområder

 

Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi spiller derfor inn at dette kan være et fremtidig utredningstema. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel, men ofte er disse dataene av eldre dato. Det kunne derfor vært nyttig å få nye kartlegginger for å se om bl.a. ålegrasengens utforming har endret seg. I denne forbindelse nevner vi at Horten kommune alt er i gang med å kartlegge sine marine områder, og at Fredrikstad kommune er ferdige med første del.

 

Vi oppfordrer også kommunen til å kreve kartlegging av marine naturverdier ved nye områdereguleringer og før nye utbygginger i og ved sjøen.

 

OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Fortetning og utvidelser av eksisterende enkelthavner bør ses i en større sammenheng, f.eks. i kommunen eller i en region. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF har også et fokus på hvor stort landareal småbåthavnene legger beslag på, og er opptatt av å søke å få til ordninger der allmennheten gis rett til ferdsel og bruk.

 

Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.

 

Kommunen har tidligere benyttet seg av miljøjødirektoratets juridiske bistand med å følge opp kompliserte og krevende strandsonesaker tilknyttet kyststien. OF håper kommunen fortsetter det gode arbeidet med oppfølging, og oppfordrer kommunen til å bruke ordningen på andre tilsvarende strandsonesaker.

 

Vi viser i den anledning til arbeidet både Asker og Oslo kommune jobber med, hvor de kartlegger strandsonen for evt. sjikanøse stengsler og ulovligheter og i etterkant følger disse opp med tanke på evt. fjerning. Ettersom Frogn har en lang kystlinje, anser vi det spesielt viktig å ha fokus på strandsonen mtp. ferdsel og bevaring av kystnatur på land og i vann.

 

Grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv

I kommuneplanens arealdel løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv. Det er da også viktig at kommunens innbyggere har kort avstand til grøntstruktur som sikrer at terskelen for å komme seg ut til fots blir lavere. Vi oppfordrer kommunen til å sette mål om å videreutvikle og sikre flere viktige friluftsområder gjennom reguleringsplaner og frivillige avtaler.

Kyststien

Kyststien i Frogn er svært mye brukt, og vi vil for øvrig benytte anledningen til å rose at kommunen har en kystlinje som i stor grad er tilgjengelig over større strekninger. Dette mener vi er viktig sett i et folkehelseperspektiv.

 

OF minner kommunen på at traseen for Jacobineruta ikke er skiltet i kommunen. OF har samarbeidet med kommunen om å finne aktuell trasé, men minner om viktigheten av at skiltene settes opp langs ruta.

 

Frognmarkas venner har gjort et formidabelt arbeid med kyststien i Bunnefjorden, og vi oppfordrer kommunen til å jobbe enda mer aktivt for gjennomgående kyststi da det er flere «missing-links». OF håper kommunen fortsetter å holde fokus og prioriterer dette viktige arbeidet som kommer kommunens befolkningen til gode. Dette vil gi flere lange og gode turopplevelser samtidig som det tilgjengeliggjør kystsonen for allmennheten og koble grønne lunger og friluftsområder sammen.

 

Kyststiene vist i Norgeskart stemmer ikke overens med hvor OF i samarbeidet med kommunen, har etablert kyststi. Vi oppfordrer kommunen til å oppdatere kartdataen for kyststien slik at informasjonen blir allment tilgjengelig.

 

Kyststien er et av de viktigste midlene vi har for å tilgjengeliggjøre strandsonen vår. Vi oppfordrer til at det i utbyggingsprosjekter i eller ned mot strandsonen, legges til rette for allmenn ferdsel i forkant og etablering av kyststi som for eksempel ved regulering av Fuglesangåsen hyttefelt. OF kan vise til eksempler der kyststi langs sjøen er forenelig med drift, for eksempel over eiendommene til Veritas og Vækerø i Bærum.

 

Samtidig ber vi kommunen forsøke å gjøre nye strekninger av kyststien bedre tilgjengelig for rullestolbrukere og synshemmede der dette lar seg gjøre uten store inngrep i naturen. OF har kartlagt tilgjengeligheten på mange av kyststistrekningene og ferdselsårene i Frogn – Se norgeskart.no. OF jobber for at kyststien skal bli en gjennomgående ferdselsåre langs kysten rundt Oslofjorden, jf. tiltak i Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden under 2.2.2 Innsatsområde 6.2; Stimulere kommuner og friluftsråd til å styrke arbeidet med å etablere sammenhengende kyststier og forbindelser til, fra og mellom friluftslivsområder.

 

Friluftslivets ferdselsårer

Friluftslivets ferdselsårer er et prosjekt opprettet av Miljødirektoratet som har som mål å utvikle og bedre kommunenes kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunene.

Friluftslivets ferdselsårer er en samlebetegnelse for både stier, løyper, sykkelstier, turveier, ro- og padleleder med mer.

Frogn understreker viktigheten av å bevare nærfriluftsliv, og vi anbefaler kommune å fastsette et mål/bestemmelse om å ha maks 250 meter fra bolig i tettbebygde strøk til nærmeste tursti/friluftsområde. Dette er et mål bl.a. Asker kommune har vedtatt i sin nye kommuneplan. Å ha gode turområder og nærhet til grøntarealer i nærområdet er vist å være positivt for folkehelsa.

Kystleden og sikring av Lågøya

Vi nevner at Frogn har hele 6 kystledhytter ved fjorden, i tillegg til de hyttene som nå er sikret for allmennheten på Lågøya der DNT Oslo og Akershus sammen med OF har fått en 40 års leieavtale med Sparebankstiftelen DNB som kjøpte øya til friluftsformål i 2022! OF vil igjen takke kommunen for samarbeidet, og ser frem til åpning av hyttene på Lågøya. Kystledhyttene er et svært populært lavterskeltilbud for friluftsbrukere og besøkende. Vi er glade for det gode samarbeidet vi har med Frogn kommune om å kunne bruke bygningsmasse til kystledformål/utleie. Gi oss gjerne beskjed om mulige fremtidige kystledhytter dukker opp. Vi ser frem til et videre godt og fruktbart samarbeid som også kommer kommunens egne innbyggere til gode.

 

Viktig med randsoner rundt verneområder

Verneforskriftene gjelder ikke for virksomhet som skjer utenfor vernegrensen. Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes på en slik måte at verneverdiene innenfor verneområdet ikke blir forringet, og at en derfor vurderer opprettelse av hensynssoner. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven § 6. Aktsomhetsplikten innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

 

Kommunen viser til at de alt bruker hensynssoner på en rekke områder i planbeskrivelsen. Vi er positive til at det opprettes flere hensynssoner og at noen arealformål endres slik at områdekvalitetene ivaretas. OF trekker frem et eksempel fra kommuneplanens arealdel hvor Frognmarka får hensynssone for friluftsliv. Vi anbefaler kommunen å opprette hensynssoner rundt utvalgte naturtyper, på lik linje med det de alt gjør for hule eiker i kommunen.

 

Kommunen ønsker å jobbe med å opprettholde og bevare sammenhengende områder med blågrønnstruktur. Vi oppfordrer kommunen samtidig til å være oppmerksom på nøkkeleiendommer som kommer til salgs, og som bør sikres til friluftslivsformål for allmenheten. Spesielt langs kysten hvor presset er stort, er det å sikre seg arealer til allment bruk viktig for å forhindre privatisering og «bit-for-bit» nedbygging. Større sammenhengende naturområder er også viktig mtp. biomangfoldet, ettersom flere sårbare arter er naturlig begrenset i sin rekkevidde, og er avhengig av et sammenhengende «biologisk krabbefelt» for å bevege seg trygt.

 

Vi tilbyr hjelp med å oppdatere forvaltningsplan for områder kommunen skaffer seg om dette er ønskelig, og kommer gjerne på befaring om kommunen vil ha en part å sparre med slik vi har gjort ved friområdet på Håøya. En forvaltningsplan for friområder kreves som kjent dersom kommunen ønsker å søke statlig tilretteleggingsmidler.

 

Arealnøytralitet

Kommunen har inkludert begrepet arealnøytralitet i sin plan for bærekraftig arealforvaltning, noe vi roser. Vi oppfordrer kommunen til å se på om tidligere avsatte byggeområder som ikke er aktuelle for dette lenger kan omgjøres til LNF-områder. En gjennomgang av eksisterende og eldre reguleringsplaner er i denne sammenheng nyttig. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold viser den norske rødlista. En arealendring kan være å anlegge industritomt i/ved en våtmark og å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Ordet Arealnøytralitet er brukt mye av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), og ble i 2021 kåret til årets #3 nyord jf. Språkrådet.

 

Vi viser til målsettingen Bærum kommune har lagt til grunn i sin nye kommunearealplan. Kommunen planlegger for økologisk kompensasjon og arealnøytralitet i foreliggende arealplan. Bærum kommune deltar også som pilotkommune for testing av metoder for utvikling av arealregnskap og naturregnskap. Videre har kommunen basert arealstrategien sin på den forståelsen som er lagt til grunn i forskningsprosjektet EcoGaps. Vi oppfordrer Frogn kommune til å vurdere tilsvarende målsetting, og bruk av verktøy for egen arealplan.

 

Arealgjenbruk

Arealgjenbruk er en metode som kan benyttes for at ny bebyggelse kan gjøres mindre kostbart, mer skånsomt mot natur, og bedre for lokalsamfunnet. Ved å kartlegge områder som allerede har vært utviklet i kommunen men som ligger brakk, kan en få oversikt over hvor det kan være hensiktsmessig å legge ny bolig-, næring-, eller hyttebebyggelse. Dette gjelder f.eks. tomme steinbrudd, nedlagte næringsområder, gamle industriområder eller tidligere lagrings- og anleggsområder. Reetablering av et allerede utbygd område er mer skånsomt mot naturmangfoldet, og gjør det enklere å oppnå et «arealpositivt» byggeprosjekt. Dette er også noe Norsk institutt for naturforskning har fokusert på, og er i tråd med FNs råd om beste miljømessige praksis (Best Environmental Practices, BEP).

 

Naturrestaurering

I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig). Vi anbefaler at kommunen vurderer aktuelle områder for dette. Dette kan bl.a. kobles opp mot eksisterende områder med kjent forurensning.

 

Naturkampen i Viken

Ettersom mye av norsk natur forsvinner med bit-for-bit nedbygging er det ekstra viktig å bevare naturen vi har. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) har derfor samlet tilgjengelige naturdata fra kommunene, og rangert dem etter 15 valg de har gjort som påvirker naturmangfoldet. Frogn kommune ligger på 21. plass av alle 51 kommuner i Viken, og nr. 98. i Norge. Sjekk parameterne kommunen scorer best og dårligst på ved å trykke på linken til rangeringslisten! Vi håper dette kan være til inspirasjon og til nytte med tanke på å bevare Frogns viktige naturmangfold framover.

 

Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer

Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021).

 

Forskere har funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden. Avrenningsproblematikk får også konsekvenser for vassdrag som renner ut i fjorden. Det har den siste tiden fra forskeres side også vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Gjennom et ordføreropprop ledet av bl.a. Horten kommunes ordfører Are Karlsen så har dette også blitt løftet opp politisk, noe vi i OF følgelig er positive til. OF er glade for at ordføreren i Frogn kommune er med på dette oppropet. Vi vil også gjøre vårt for å være en viktig pådriver i dette arbeidet.

 

Arealer til utbygging

Vi støtter kommunens intensjoner om å bygge i allerede bebygde områder, og knytte boligutvikling til eksisterende kollektivknutepunkt. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) er en viktig ressurs, og vi støtter kommunens bærekraftige lokaliseringsstrategi hvor utbygging av LNF-områder i 100-metersbeltet langs sjø skal unngås. OF ønsker at kommunen ser på bestemmelsene om strandsone i byggesonen. Det bør innarbeides en blågrønn buffersone også der bebyggelsen historisk har strukket seg helt ned i sjøkanten. Dette for hovedsakelig å ivareta naturmangfoldet i fjæresonen, men også åpne mulighetene for ferdsel.

 

Universell utforming (UU) og ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder er et mål kommunen har satt seg, jf. §§1.3 og 26-3 i bestemmelsene, og er viktige da dette bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse. OF har kartlagt flere områder i Frogn for tilgjengelighet, noe vi har publisert i Norgeskart. Kartleggingen er en del av et prosjekt som har som mål å utvikle og bedre kommunens kunnskapsgrunnlag og videre bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunen. Det blir i videre planarbeid også viktig å bl.a. se på avbøtende tiltak for å bevare viktige stiforbindelser ved utbyggingsplaner.

 

Det vises til foreslåtte bestemmelser for kommuneplanens arealdel. OF ber kommunen legge til bestemmelsen «tiltak i LNF-områder skal alltid ha reguleringsplan, og det skal alltid gjennomføres kartlegginger av biologisk mangfold og viktige naturtyper».

 

 

Arealinnspill

Vi har tatt for oss noen for oss aktuell utbyggingsområder/arealer. Vi har følgende kommentarer:

 

Områderegulering

Område: Nr. 74  – ved Skiphelle

Forslagsstiller: Oslofjordens Friluftsråd (OF)

Formål: Foreslått endring av arealformål, næring til LNF/friområde

 

OF ønsker at den vestligste delen av området omreguleres fra eksisterende arealformål næring, til LNF/friområde på bakgrunn av OFs intensjon om økologisk kompensasjon og arealnøytralitet. Eiendommen ligger i et attraktivt område for allmennheten i strandsonen, og har et stort potensial for friluftslivsinteresser. Omregulering av området er i tråd med helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden jf. innsatsområde 6.1. «Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen».

 

På bakgrunn av kommunens svar på OFs forslag til områderegulering, fremmes nytt forslag til områderegulering. Dersom 40% – 50% av planområdet avsettes til LNF/friområde, dvs arealet nedenfor veien mot sjøen, så ligger det til rette for ny og tilbaketrukket bygningsmasse i det gamle næringsområdet i øst. Samtidig vil en åpne opp området rundt dagens eksisterende kyststi og gjøre området bedre egnet for friluftsliv og rekreasjon.

 

Kommunen viser til at sin langsiktige arealstrategi for 2023 – 2035 hvor bærekraftig arealforvaltning og arealnøytralitet skal legge føringer for kommunens arealforvaltning, jf. kommuneplanens planbeskrivelse punkt 4.

 

Vi mener at våre tidligere innspill og kommentarer ref. områdeinnspill nr. 74 er i tråd med kommuneplanens retningslinjer, og at innspillet vil komme allmennheten og naturmangfoldet til gode.

 

Samtidig ønsker OF å trekke frem hvilke negative konsekvenser en evt. utbygging av marina sør for Skiphelle friområde kan ha på området. Vi antar en båthavn her vil presse seg på fra evt. Utbyggeres side. OF anser at en ny båthavn her vil være svært negativt mtp. biomangfold og marine naturverdier og landskapsbildet og ikke minst for en av kommunenes mest brukte badestrender som ligger like innenfor.

 

Utbyggingsområde 1

Område: Fuglesangåsen hyttefelt og brygge

OF viser til kommentarer tilknyttet et planinitiativ som er sendt til kommunen 19.12.2022.

 

På vegne av Fuglesang Fritids- og feriesenter varsler Spir Arkitekter AS iht. pbl. §12-8, om oppstart av detaljregulering for eiendommen Fuglesang i Frogn kommune. Bakgrunn for planinitiativet er å tilrettelegge for totalt ca. 100 nye tomannshytter, 100 båtplasser i nytt småbåtanlegg og kurs- og konferansesenter. Mye av dette er planlagt innenfor 100-metersbeltet ved Oslofjorden.

 

Det er viktig at det omfattende planforslaget utredes grundig med tanke på konsekvenser for natur og miljø, landskap og friluftsliv. Det finnes flere rødlistede arter, sjøfuglreservater og truet naturtyper i og like ved planområdet som kan og sannsynligvis vil påvirkes negativt. For en evt. småbåthavn er det viktig å utrede konsekvenser for vannmiljøet og vannsirkulasjon i Indre Bunnefjord. Skaper en ny småhavn samlet negative konsekvenser både for vanngjennomstrømning og tilgrensende sjøfuglreservater anbefaler vi at dette forslaget tas ut.

En utbygging i området bør ellers ikke gå på bekostning av mer eller mindre uberørt natur og LNF-område.

 

Vi viser avslutningsvis til regjeringens Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv som kom i 2021. Her heter det bl.a. “fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.

 

Utbyggingsområde 2

Område: Fuglesangåsen og Køya

OF viser til kommentarer tilknyttet et planinitiativ som er sendt til kommunen 25.11.2022.

 

På vegne av Tømmerholt Utvikling AS varsles det iht. pbl. §12-8, om oppstart av arbeidet med detaljreguleringen for Fuglesangåsen og Køya i Frogn kommune. Bakgrunn for planinitiativet er å tilrettelegge for totalt ca. 350 nye boliger og leiligheter i 1 til 3 etasjer innenfor planområdet, samt bygge et bryggeanlegg i Brevikbukta.

 

Vi har etter en gjennomgang av det foreliggende grunnlagsmaterialet påpekt en rekke forhold knyttet til naturmangfold bl.a. som vi mener bør utredes i den videre planprosessen. Vi har også stilt spørsmål til om ikke utbyggingen i området er av et såpass stort omfang at det utløser krav om konsekvensutredning. En evt. stor kommende utbygging må ellers inneholde nye tilretteleggings- og friluftslivstiltak som kommer beboere, besøkende og turgåere til gode.

 

Oppsummering utbyggingsforslag

Det er viktig å avveie påvirkningen av en utvidelse av småbåthavner vil ha for bløtbunnsområdene, ålegressengen og strømforholdene. OF understreker viktigheten av at det settes strenge krav i bestemmelser for naturmangfold og blågrønne strukturer ved regulering.

 

Om konsekvensene av enkelte arealforslag samlet sett ansees som uheldig ift. friluftslivs-, rekreasjons- og naturverninteressene, bør forslagene endres/trekkes. Ved utbygging av småbåthavner og arealer i strandsonen, gjør vi kommunen oppmerksom på at fremkommelighet tilrettelegges for. I dag viser tall fra SSB at hele 71% av strandsonen i Indre Oslofjord er utilgjengelig for allmennheten (se tall fra SSB). Vi gjør kommunen oppmerksom på den uheldige konsekvensen bit-for-bit nedbygging av strandsonen har, og ber kommunen ta i bruk arealprofil-barometeret til SSB for å legge til grunn gode kunnskapsbasert planforslag (se SSBs arealprofil-barometeret her).

 

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!

 

 

 

 

 

 

 

Sendt

• Frogn kommune

 

Kopi til

• OFs rådsmedlemmer i Frogn
• Viken Fylkeskommune
• FNF Akershus
• Statsforvalteren