Mølen 1934: OFs styre befarer og prøvebader Mølen. Alt fra første stund var tanken at både friluftsliv og vern skulle ha plass på øya.
Mølen er et herlig sted med store naturverdier og en innholdsrik historie. Denne artikkelen er en nettbasert versjon av informasjonstavle og postene du finner om du går stien rundt øya i Breiangen mellom Hurumlandet og Horten.
Mølen. Legg merke til friområdet merket med blå linje. Området utenfor er verneområde og har et annet regelverk. I skraverte områder i sør og nordøst er det ferdselsforbud i perioden 15.april til 15. juli. Blåmerket kyststi tar deg til info-poster.
Friluftsliv og naturverdier
Oslofjordens Friluftsråd er grunneier på Mølen og har vært det siden øya ble kjøpt opp (sikret) i 1934. Sikret betyr at den for all framtid ikke skal kunne bygges ned, men være en arena for friluftsliv. At den ble sikret har også vært med på å ta vare på en utrolig artsrikdom som inkluderer mange sjeldne arter. Gjennomsnittstemperaturen på øya ligger helt i norgestoppen, et viktig bidrag til artsrikdommen. Moloen kom på plass i 1957 og i 1988 ble brygga på ca. 60 meter oppført. Skjærgårdtjenesten står for driften av øya med renovasjon, rydding og skjøtsel. på 1970-talletble det laget en vannpost der man kan pumpe opp vann som samler seg i sprekker. Skal du drikke vannet anbefaler vi at det kokes.
Hva er lov på Mølen?
Det er stor forskjell på hva du kan gjøre i friområdet ved havna og naturreservatet på resten av øya. Selv om øya er sikret som et friluftsområde, var det fra starten av et sentralt punkt at bruk skulle gå sammen med vern. Mistelteinen stod sentralt, men ganske snart ble det klart at øya også har en mengde andre arter og viktig natur som er beskyttet med egen forskrift (se egne oppslag). Det er lov å sette opp telt eller overnatte i hengekøye i inntil to døgn innenfor den blå grensen markert i kartet. Man kan bevege seg fritt rundt på øya hele året, bortsett fra de to a-sonene hvor man ikke har lov å gå mellom 15. april og 15. juli (hekkeområde for sjøfugl). Du kan fortøye i båthavna, men husk at det er begrenset med plass; bidra til at alle får et fint opphold. Du kan fiske, snorkle, plukke bær og sopp, dykke og gå tur. Skal du padle eller bruke båt rundt øya må du huske å holde deg 50 meter fra land i sone A når fuglene hekker. Unngå også ferdsel nord på øya i hekketiden. Og du kan selvsagt studere og nyte Mølens herlig natur så mye du vil.
Rundtur
Det er merket en kyststi for den som vil bli kjent med øya. Her finner du også 10 poster som forteller litt om det du kan se. Øya har en veldig spesiell løvskog med flere sjeldne planter, spennende kulturminner og et rikt fugleliv. Rundturen tar gjerne en time, men det er mye å oppdage – da kan det ta lenger tid.
Hvorfor heter det Mølen her? «Mølen» er et navn du finner mange steder. Det kommer fra det gamle norrøne ordet «mǫl», som betyr «banke av småstein i strandkanten». Dette henviser til rullesteinene man finner på strendene på øst og nordsiden av øya.
Geologi
Fjellgrunnen på øya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid, prekambrium, dvs perioden for mer enn 542 millioner år siden. Øya har en dramatisk geologisk historie som inkluderer fjellkjedefoldinger, vulkanisme og isens påvirkning under istiden.
Historie
Mølen dukket opp fra havet for ca. 5000 år siden. Det betyr at sjøfarende i alle tider har kjent til øya. At vi finner gravrøyser vitner om at dette var et synlig sted; det var ikke alle forunt å få en gravplass ute på en øy markert med et stort oppbygd monument i stein. At den ble plassert her ut henger ganske sikkert sammen med at de skulle bli sett av dem som seilte forbi. Røysene er antakelig fra bronsealder eller jernalder, dvs. at de er over 1000 år gamle, kanskje til og med over 3000 år.
Det har bodd folk på Mølen fram til begynnelsen av 1900-tallet. Rester etter en husmannsplass, eller en strandsitterplass, finnes på øyas vestside, noen hundre meter nord for hvor du nå står. Man finner også rester etter en innhegning i sørøst, sannsynligvis for å holde beitedyr unna en eplehage som lå her. Det hevdes at eplehagen ble anlagt av munker, men dette er vanskelig å dokumentere. Det har trolig kun bodd folk her ute i relativt sett nyere tid. Fiske har nok vært en grunn til å bosette seg her, og området rundt øya er fortsatt mye brukt av yrkesfiskere.
OFs Styre «prøvebader» Mølen i 1933. Siden den gang har flere hundre friområder sikret, dvs kjøpt opp som friområder.
Postene rundt øya
Postene du finner rundt på øya er oppgradert i 2021. Under er teksten og bildene på disse:
Vulkansk gang
Mørke striper i fjellet kan sees på fjellet flere steder. Dette er vulkansk smeltemasse som ble presset opp da fjellet sprakk opp for over 250 millioner år siden. Lavaen størknet i sprekkene. Siden den gang er store mengder fjell slitt bort og lavaen er nå synlig, og kalles en gangbergart.
Vassfaret Brønnvika
I forsenkningen i fjellet samles vannet naturlig og renner ned mot Brønnvika. Vi ser restene etter en liten demning som har samlet opp vann. Det er ingen naturlige vannkilder på øya og det har nok vært utfordrende å få tak i vann.
Istid og forming av landskapet
Isen har formet Mølen på mange måter: Steinene er slipt av is og smeltevann under trykk under isen, rullestiene er flyttet hit av isen og løsmassene er fra smeltevannselvene som fraktet enorme mengder masser.
Rullesteiner
Steinene på stranda er fraktet hit av isen. Siden har bølgene sørget for at steinene har blitt runde. Steinene har også bidratt til navnet på øya; Det kommer fra det gamle norrøne ordet «mǫl», som betyr «banke av småstein i strandkanten». Ser du etter vil du se at steinene ikke er har samme farge – de er av forskjellige typer bergarter man kan spore til store deler av Østlandet.
Lodnefiol
Denne blomstrer i april – mai. I Norge finner du den kun noen steder i Oslofjorden. Som alle andre planter som vokser på øya er den fredet og skal ikke plukkes eller ødelegges.
Lind
Lind kan bli flere hundre år gammel, men blir ofte innhul. Treet kan bli 30 meter høyt og med stammer som kan bli 7 meter i omkrets. Basten er motstandsdyktig mot sjøvann og ble brukt til tau, «bastetau», til matter og kurver. En del av tauverket i Osebergfunnet var laget av lindbast. Blomstene på treet har blitt brukt i medisin, bl.a. som smertestillende og blodtrykksreduserende. På Mølen står det mange store gamle lindetrær. Svært få andre steder finner man det som nærmest kan karakteriseres som en urskog av lind.
Visste du at lind…
…kan bli minst 300 år gammel
…ble brukt til å lage bast-tau. Også fiskegarn har blitt fremstilt av lindebast. Basten er laget som
bokstavelig ligger mellom barken og veden på treet.
…i norrøn mytologi var det et hellig tre knyttet til kjærlighetsgudinnen Frøya
…lenge har blitt brukt som medisin. Egenskapene er bl.a. kjent som krampeløsende,
beroligende, sirkulasjonsfremmende, betennelseshemmende og hostedempende.
Misteltein
Ser du opp i lindetrærne her ser du misteltein. Dette er en snylteplante som tar næring fra treet den vokser på. I Norge har mistelteinen sin hovedforekomst rundt Oslofjorden. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. Tidligere ble misteltein ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift. Som medisinplante har den egenskaper som blodtrykksenkende, beroligende og muskelavslappende. Mistelteinen på Mølen ble fredet kort tid etter at Oslofjordens friluftsråd kjøpte øya i 1934. Sidensvans og duetrost (på engelsk mistelthrush) spiser og sprer bærene.
Storhaugen gravrøys
Haugen har er en gravrøys fra jern- eller bronsealder. Det betyr at den sannsynligvis er mellom 1000 – 3000 år gammel. Plasseringer er nok ikke tilfeldig, gravhaugen skulle syntes! På den tiden sto havet høyere og det var ganske sikkert ikke trær som hindret at haugen var godt synlig for dem som seilte forbi. Hvem som ble lagt i haugen vet vi ingen ting om. Kanskje det var en høvding; Det var i alle fall en person med høy status, for det var ikke alle forunt å få bygget et stort monument i stein som dette.
Område med sjøfugl
En større silde- og gråmåkekoloni har i flere tiår hekket i verneområdet nordøst på øya. Sildemåken kjennes på den sorte ryggen og de gule beina. Gråmåke er som navnet sier, grå på ryggen og den har rosa bein og er langt større en sin mindre slektning, fiskemåka. Sjøfuglene er sårbare i hekketiden så det er viktig å holde seg til den merkete stien. Unngå å forstyrre fuglene i hekketiden 15. april – 15. juli.
Nordkapp - unngå å forstyrre fuglene
På begynnelsen av 2000-tallet etablerte det seg en større koloni av de rødlistede artene makrellterne og hettemåke på sand- og grusstranda her nord på øya. Kolonien består av noen tiltalls par av begge arter. Her hekker også et par sandlo. Stien her er trukket tilbake og vekk fra hekkekolonien, dette for å unngå å forstyrre fuglene i hekketiden 15. april – 15. juli.
Geologi
Mølen har en dramatisk geologisk historie. Øya var en gang del av en stor fjellkjede som gjennom millioner av år ble slitt ned til det som i geologien heter et peneplan. Senere har det vært istider med kjempebreer, hav og innsjø. Mølen (som resten Norge) har til og med ligget på den sørlige halvkule. Fjellgrunnen har sprukket opp og magma har seget inn i sprekkene som ble dannet og forkastninger har ført til at fjellblokkene øst og vest for øya ikke ligger like på samme nivå, lagene i fjellet ligger også i forskjellige retninger.
Hustufter
I 1903 ble Alf Bernhard døpt og skrevet inn i kirkeboka. Foreldrene Hilda f. Karlsen og vagtmand Gudbrand Johannesen er registrert med Mølen som bopel.
Kilde: Ministerialbok for Hurum prestegjeld, Hurum sokn 1896-1908
På vestsiden av øya er det rester av bosetninger. Det har vært en husmannsplass under gården Tronstad på Hurumlandet. Personene som har bodd her er i folketellinger og kirkebøker oppgitt med titler som husmann, fisker, oppsynsmann og vaktmann, samt deres hustruer og barn. Det har aldri vært mange som har bodd her ute, antakeligvis aldri mer enn maks to små familier. Mølen ble fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Vakt- og oppsynsmennene hadde trolig oppgaver knyttet til «jaktparken», hvor det ble jaktet på utsatte fasaner og kaniner.
Urskogsmaur
Den gamle lindeskogen er hjemmet til en urskogsmaur, som på latin heter dolichordrus quadripuctatus. På norsk har den den fått navnet firflekkmaur. Den ble funnet på Mølen i 1999, det var første funn i Nord-Europa. Nærmest oss finnes den i Tyskland.
