Prosjektet kysthjelperne

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Miljøforholdene er bekymringsverdig og mange arter er i ferd med å forsvinne. Endringene i fjorden skjer nå så rakt at forskerne har problemer med å følge utviklingen. Mange er bekymret for situasjonen, og forskerne kan trenge hjelp, samt at de frivillige bør og må bli involvert i effektive tiltak. «Kysthjelperne» er et initiativ for å aktivisere og engasjere barn, unge og voksne til å ta en aktiv rolle i arbeidet med å gjenopprette et sunnere fjord- og havmiljø. «Kysthjelperne» skal skape et folkelig eierskap til havet og kystnære områder. Målet er et krafttak for ny kunnskap om endringene i kystøkologien, for å gjøre en forskjell for naturen i Oslofjorden.

Oslofjordens Friluftsråd har sammen med paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv startet opp «Nettverk for en levende Oslofjord». Nettverket ble startet opp av de seks største miljøvernorganisasjonene og seks av de største friluftsorganisasjonene og består nå av 24 organisasjoner. Organisasjonene i nettverket vil ha en sentral olle i gjennomføringen av prosjektet.

Tiltak 1:

Informasjon og innsikt er viktig for å skape engasjement. Prosjektet vil spre kunnskap blant befolkningen gjennom videoer, filmer, illustrasjoner og faglige artikler som på en lettfattelig måte informerer om utfordringene som Oslofjorden står ovenfor, og tiltak som må iverksettes for å snu utviklingen. Materialet vil gjøres tilgjengelig via en egen prosjekt-nettside, nettsidene til organisasjonene i nettverket, SoMe, og andre medier. Vi vil også spre informasjon via podkaster og kurs for målgruppen om tilstanden i Oslofjorden, nøkkelarter og viktige naturtyper og hvordan du aktivt kan bidra til å bedre tilstanden i Oslofjorden. Disse skal også være tilrettelagt for bruk i skolen og for nettverket.

Tiltak 2:

Prosjektet «Kysthjelperne» vil involverer befolkningen i forsking for å produsere ny kunnskap i samarbeid med forskere. Folkeforskning kan bidra til sterkere allment engasjement og datainnsamling og observasjoner som supplerer offentlig overvåkning. «Kysthjelperne» er folkeforskere som bidrar gjennom å kartlegge og følge opp viktige arter og naturtyper for å bidra med etterspurt kunnskap. Ved å følge opp et område, enkelt arter og naturtyper over tid, bidrar de til å dokumentere tilstanden i fjorden og endringer over tid (tidsserier for kystøkologi-dynamikk).

Eksempler på arter: lurv, blåskjell, ålegress, ål, torskefisk, asiatiske strandkrabber, tanglopper og havnespy. Aktuelle aktiviteter kan være ruteanalyser, dvs. at arter og tilstander følges gjennom året innenfor en avgrenset rute i sjøen, og fra år til år. På denne måten registreres enkelt arter og naturtype over tid (Tidsserier)

Sammen med Havforskningsinstituttet og andre sentrale forskningsmiljøer vil vi engasjere barn, ungdom, skoleklasser, lærere, dykkere, padlere, turgåere, hytteeiere, fritidsfiskere og alle andre interesserte til å være med på folkeforskning til beste for fjorden. I felleskap skal vi sammen hjelpe forskerne med å overvåke og redde fjorden.

Tiltak 3:

Vi vil engasjere Kysthjelperne i et kystrestaureringsprosjekt. Tiltakene skal både øke bevisstheten om havet i nærområdet, engasjere innbyggerne og tilrettelegge for lokal marin naturrestaurering. De frivillige vil være involvert i hele prosessen, fra planlegging til gjennomføring og oppfølging. Dette for at de også skal være med å se effekten av tiltakene. Basert på eksisterende kunnskap om naturforbedring i havet vil vi utvikle en verktøykasse som gjør det mulig for barn og ungdom og andre frivillige til å bidra til marin naturforbedring. Vi vil etablere frivillige arbeidsgrupper som får nødvendig opplæring og oppfølging slik at de kan bidra i ulike naturrestaurerende tiltak. Eksempler på aktiviteter som gjennomføres i samarbeid med ulike forskningsmiljø er: utplanting av ålegress, grønn grus (tareplanter på småstein), utlegging av blåskjell, «villgjøring» gjennom å bygge opp, gjenskape og reetablere natur ved å ta hensyn til artenes behov.

Folkeforskningsdata registreres i Dugnad for Havet som vi gjennom dette prosjektet ønsker å videreutvikle slik at resultatene enklere kan brukes til rådgivning og vitenskapelig dokumentasjon. Vi vil også ha som mål å sørge for mer og bedre registreringer. Universitet i Oslo vil sammen med HI Digital, studenter og utviklere, modernisere Dugnad for havet og legge til rette for det store nye antallet av brukere for å registrere endringer i Oslofjorden.