Publisert: 30. januar 2025
Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til søknad om tillatelse til mudring og utfylling i Indre Oslofjord
Bakgrunn
Asker kommune og Frogn kommune har søkt om tillatelse etter forurensningsloven til mudring og utfylling i Indre Oslofjord i forbindelse med etablering av avløpsledning fra Skogsmoen til Bjerkås i Asker kommune.
OF har følgende kommentarer i forbindelse med tiltaket:
Tiltaket det søkes om er en komplisert avveining mellom positive og negative påvirkninger på miljøtilstanden i Oslofjorden. I arbeidet med å gjennomføre “Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv” er gode renseanlegg som minimerer utslipp av nitrogen, fosfat og miljøgifter et positivt tiltak. Samtidig må fysiske forstyrrelser, som ytterligere vil påvirke miljøtilstanden negativt, vurderes nøye før det eventuelt gis tillatelser. Legging av avløpsledning i sjø vil påføre store forstyrrelser under anleggsvirksomheten. Sprenging, mudring og utfylling vil belaste både livet på land og i sjø. For at de positive effektene skal komme de negative i møte må utføringen av arbeidet foregå på en klok og skånsom måte for å ivareta livsmiljøet på land og i sjø.
OF’s hovedoppfordring er at om Statsforvalter innvilger søknaden må rådene som er gitt i rapportene utarbeidet av SWECO følges opp, suppleres og det må gjennomføres tilsyn. I tillegg oppfordrer vi Statsforvalteren til å påpeke at kommunene bør benytte seg av mulighetene til å nå forbedre miljøtilstanden ytterligere i de mest belastede områdene og i tillegg restaurere naturen tilbake i områdene som påvirkes. Her finnes en unik mulighet til å rydde opp i miljøgifter, restaurere områder på land til glede for friluftsliv og natur, for eksempel renseanlegget i Åros som nå legges ned, og restaurering i sjø etter opprydning og mudringstiltak, som utplanting av ålegress.
Det vil i all hovedsak være opp til statsforvalter som forvaltnings- og forurensningsmyndighet å ta stilling til den belastningen de fysiske forstyrrelsene vil ha på den 13 km lange strekningen og neste instans påkobling av ny ledning fra Frogn kommune. Det er gjort en grundig konsekvensvurdering av både tiltakene, natur og miljø. Det er ekstremt viktig at entreprenør respekterer og følger opp tiltaksplanen der de viktigste avbøtende tiltakene som skal utføres er oppsummert (kap 6 i miljørapporten SWECO) i tillegg til eventuelle andre krav Statsforvalteren legger til dersom en tillatelse gis.
OF vil allikevel understreke viktigheten av følgende punkter og legge til noen nye forslag:
- Overholde tiltaksplanen spesielt med tanke på tidsperiode for gjennomføring. Arbeid må ikke foregå fra februar til og med juli/august av hensyn til gyteperiode for torsk, smoltvandring til laks og ørret samt hekkeperiode for fugl. Nyere data for sjøfugl viser
at opphøret i ferdselsforbudet i juli er for tidlig. Mange sjøfuglarter har ikke flyvedyktige unger før i august. Det har som kjent vært en høring om et utvidet ferdselsforbud i sjøfuglreservatene til å gjelde i perioden 15. mars – 15. august. - Kreve doble siltgardiner for å hindre partikkelspredning. Formørking fra partikler er en av de mest ødeleggende faktorene for det marine livet, spesielt fastsittende alger, men også som plankton. Våroppblomstring av alger skjer allerede fra februar i fjorden
og det er spesielt viktig at finpartikulært materiale ikke spres i vanmassene. - Kreve doble rørledninger. Skader på kloakkledninger vil føre til store lokale utslipp. Doble rørledninger i god kvalitet kan redusere sannsynligheten for skader. Det bør kreves tilstrekkelig dimensjon som tar høyde for befolkningsøkning.
- Naturtypene og naturvernområdene som berøres bør følges opp nøye fra før inngrep og i etterkant helst over flere år. Spesiell aktsomhet under utføring er viktig, og en plan for restaurering bør utarbeides for de ulike lokalitetene. Spesielt gjelder dette for ålegrasengene som berøres ved Kavringen, Sætrepollen og videre langs traseen Bestonbukta, Killingholmsundet og Gråøysundet ved Åroselvas utløp. Dersom det er mulig, bør traseen legges utenfor områdene. Ved påkoblingspunktene kan dette synes vanskelig. Igjen påpekes muligheten for restaurering gjennom utplanting av ålegress og behov for en oppfølgingsplan for å få gjennomført dette. Det er utført flere arbeider på dette i Norge, men det er spesielt utført i stor skala i Danmark. Prosjektet Kysthjelperne (Havforskningsinstituttet og OF) har planer om å gjennomføre restaureringsprosjekter bla gjennom utplanting av ålegress i de nærmeste årene.
- Undersøke hvorvidt geologiske verdier går tapt under sprenging spesielt ved Bjerkåsområdet. Det er hovedvekt av fossilførende bergarter i området med mange kjente paleontologiske verdier.
- Være obs på spredning av fremmede arter som stillehavsøsters. Ved å endre bunnsubstratene i bløtbunnsområder til hardbunn vil man lett få etablering av stillehavsøsters. Dette vil spesielt være negativt gjennom ålegrasenger. Der det skal mudres bør ledningen fullstendig tildekkes og helst med stedegne masser der dette er mulig (ved lavt innhold av miljøgifter).
- Rydde opp miljøgifter i tiltaksområdene i en større utstrekning spesielt i områdene Sætre (SÆ-1) og Lagerbukta (SK-1). I disse områdene er det blant annet meget høye verdier av TBT (bunnstoff) som medfører imposex (endrer kjønn) spesielt hos snegl.
- Miljøgiftige sedimenter må transporteres til godkjente mottak.
- Sprenging og utfylling i strandsonen må gjennomføres skånsomt og det må legges en plan for restaurering/tilbakeføring av strandsonen. Her ligger det en mulighet til å forbedre situasjonen som er i dag. Mulighet for at naturen kan gjenetablere seg på en riktig måte må det legges til rette for. For eksempel gjenetablere bløtbunnsområder der dette er den gjeldende naturtypen.
- Lage en plan for hvordan etterbruken av Åros rensestasjon og området rundt kan komme allmennheten til gode gjennom ferdsel og opphold i strandsonen. I tillegg bør det være en plan for restaurering av landområde, strandsone og sjø.
- Kan Åroselva forbedres under tiltaket med å nedlegge renseanlegget her? Store mengder partikler føres med elva og ut i Oslofjorden spesielt etter store regnværsperioder eller styrtregn. Som kjent påvirker økt sedimentasjon bunnfauna og makroalger negativt.
OF minner om at Oslofjordens miljømål er å oppnå «god» økologisk og kjemisk tilstand innen perioden 2027-2033 (fra Vann-nett). Det er her listet flere sentrale påvirkningsfaktorer på resipienten, inkludert forurensning fra avløpsrenseanlegg, invasjon av stillehavsøsters, kystnær utbygging, diffus avrenning fra urbane områder, fritidsbåtaktivitet og forurenset sjøbunn. Gitt den nåværende miljøtilstanden er det registrert risiko for at disse målene ikke nås uten ytterligere tiltak. Det er derfor nødvendig med nye, målrettede tiltak for å forbedre fjordens miljøtilstand og oppfylle de fastsatte miljømålene innen den angitte tidsrammen. OF ber derfor Statsforvalter samt Frogn og Asker kommune om å tenke nøye igjennom hvordan tiltakene som vil påvirke fjorden negativt og som må utføres dersom det skal legges sjøledning, kan benyttes for å gjøre dette på best mulig måte. Restaurering av naturtyper i strandsonen – sjø og land samt langs elv (kantvegetasjon) vil på sikt gi bedre grunnlag til at det naturlige livet kommer tilbake og kan gi oss viktige økosystemtjenester. Tilbakeført areal for eksempel av Åros rensestasjon vil også gi et positivt bidrag i arealregnskapene som kommunene fører. Det er godt kjent at ålegrasenger huser et rikt samfunn av marine arter bla torsk, binder sedimenter, reduserer erosjon og stabiliserer gruntvannsområder. De er også viktige i klimasammenheng da de binder store mengder CO2. Derfor er det avgjørende å få restaurert ålegrasengene etter inngrepene.
Avslutningsvis håper vi med disse innspillene at OF bidrar til at fjorden får tiltak som gjør fjorden renere, men samtidig gjør inngrepene så skånsomme som mulig og gjør forbedrende og restaurerende tiltak i etterkant.
Sendt
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Kopi
- Asker kommune
- Frogn kommune
- FNF Akershus
- OFs rådsmedlemmer i Asker
- OFs rådsmedlemmer i Frogn
