På tur med OF fikk Masud Gharahkhani en innføring i det som er i ferd med å skje under overflaten. Der det skulle vært torsk var det lite annet enn krabber og leppefisk, og tangen var dekt med lurv, ettårige alger som trives i en overgjødslet fjord.
– Oslofjordens Friluftsråd inviterte meg med på tur da jeg traff dem under Hold Norge Rent-konferansen i fjor. Det var veldig hyggelig, og i dag fikk jeg endelig muligheten til å lære mer om det viktige arbeidet de gjør. Svært mange mennesker bor rundt Oslofjorden. Det er en livsåre og en kilde til rekreasjon, aktivitet og friluftsliv som er viktig for veldig mange. Vi er heldige i Norge som har en god kultur for friluftsliv og for å dele på ressurser og natur. Samtidig har vi også utfordringer som må tas på alvor for at dette skal kunne være en glede for alle også i framtida. Jeg er glad for den jobben Oslofjordens friluftsråd gjør for å skape oppmerksomhet om hvordan vi skal ta vare på livet i fjorden, og hvordan de tilrettelegger for at kysten skal være tilgjengelig for flest mulig. Det var en lærerik tur i flott sommervær!
– stortingspresident Masud Gharahkhani.
Med egne øyne fikk Stortingspresidenten se hvor dårlig tilstanden er i fjorden. Tang og tare er dekket av lurv, trådalger som dekker annen vegetasjon i sjøen og gjør det utrivelig for oss som bader. I stedet for torsk i rusene, som var lagt ut av Linda Eikaas Lemmens fra Norges Miljø og Biovitenskapelige universitet, NMBU, var det bare leppefisk og strandkrabber.
Overingeniør Linda Eikaas Lemmens, MNBU, fortale om rekordlave fangster av torsk i rusene de bruker for å registre mengden torsk i fjorden.
Rådgiver Nicolay Moe i OF forklarer hva som er problemet: Oslofjorden sliter med er for mye tilførsel av næringsstoffer. I Indre Oslofjord renses utslippene fra Asker, Bærum og Oslo, men det er ikke tilstrekkelig. I Ytre Oslofjord renses ikke nitrogen, og en del av næringsstoffene fra rundt 50 renseanlegg slippes ut i fjorden. Mye næringsstoffer kommer også via elver og bekker.
Med Veas anlegg i bakgrunnen startet turen med snakk om avløp. Nitrogen og fosfor bidrar til oppblomstring av hurtigvoksende trådalger, lurv, som igjen utkonkurrerer de algeartene vi vil ha i fjorden. På bildet f.v. Kjetil Johannesen og Espen Søilen begge fra OF, stortingspresident Masud Gharahkhani og seniorrådgiver for Stortinget, Maria Ekelund.
Lurven trives og vokser raskt når det er tilgang på næring. Hvis fjordens økosystem hadde vært i balanse, ville det vært massevis av småkryp som beitet på disse algene. Men torsken, skulle ha spist opp leppefisker og strandkrabber, er borte. Da er det fritt fram for leppefisker som spiser opp krepsdyrene som skulle spist opp algene. Derfor er det så viktig at torskefiskene blir fredet for fiske. Det er også mange andre faktorer som påvirker fjorden, sier Espen Søilen, direktør i OF. Så lenge bare 80% av nitrogenet tas ut på VEAS sitt anlegg, øker utslippene når befolkningen vokser. Videre bygges det stadig langs fjorden. Det som tidligere var oppvekstområder for fisk, er mange steder utfylt med stein og bygget ut. Mange tiltak må derfor gjennomføres for å gjøre fjorden frisk igjen, sier Søilen.
En positiv nyhet er at forskere nå finner mer blåskjell, bla. festet til tang. Funnene er for små til å si noe om blåskjell er i ferd med å komme tilbake. Nicolay Moe, OF og Linda Eikaas Lemmens, NMBU viser stortingspresidenten tang med små blåskjell.
Stortingspresidenten fikk også se hvor nedbygd og privatisert strandsonen i Oslofjorden er. Kjetil Johannessen fra OF forklarte at dette er det viktigste område for dyre- og planteliv og at det er i denne sonen man finner flest arter. Men ikke på gressplener og brygger. Tilgjengelighet i strandsonen er viktig for friluftsrådet og fremhevet blant annet arbeidet med kyststi, også i områder som dette.
Fjordens problemer er mer synlig i år enn noen gang tidligere.
På vei inn Slependenrenna. God stemning, på tross av at Indre Oslofjord er blant de mest nedbygde kyststrøk i Europa.
