Det er mange tiltak som må på plass for at Oslofjorden igjen skal bli i god tilstand. På denne siden oppsummerer vi de viktigste tiltakene og hvem som har ansvar for gjennomføring.
Hvem må gjøre hva? Sentrale tiltakspunkter og ansvarlige
Fiske
Oslofjorden har vært overfisket i mange tiår. Forskere og fagdirektoratene anbefaler at fisket i sjøen må stanses helt i betydelige områder. Det foreligger et forslag fra Fiskeridirektoratet, med tilslutning fra Miljødirektoratet, om dette, men det er ikke politisk vedtatt. OF støtter forslaget om store områder hvor alt liv får være i fred, både fra kommersielle aktører og fra fritidsfiskere.
- Regjering og Stortinget
→ må regulere fisket i Oslofjorden strengere, med betydelige nullfiskeområder
→ må innføre tilstrekkelig oppsyn for å sikre at reglene følges
→ må følge opp tiltakene med løpende forskning for å kartlegge effekten av den
Mer om fiskefreding:
Ni sentrale forskere med opprop støtter store fredningsområder Økosystemet i Oslofjorden kollapser — vi trenger tiltak| khrono
Forurensing
Hvert år ender mange båter opp som henslengte, eierløse vrak langs strendene, i verste fall på fjordens bunn. Disse båtene utgjør en betydelig risiko for forurensning fra kjemikalier og plast, og opprydningen er kostbar. I tillegg er plast fra bildekk en stor kilde til mikroplastforurensning i Oslofjorden. Hvert år gjennomføres det mange ryddeaksjoner langs fjorden og under vann.
- Regjering og Stortinget
→ må innføre et obligatorisk nasjonalt båtregister, for å bedre kontrollen og forebygge marin forsøpling
→ må innføre et strengere regelverk for å avgrense mikroplast fra veiene
Kasserte båter er en stor kilde til mikroplast og andre miljøgifter. Et pliktig nasjonalt båtregister lar dessverre vente på seg.
Restaurering
Norge har gjennom naturavtalen forpliktet seg til å bevare land- og havområder og restaurere ødelagt natur. Oslofjorden er et av Norges rikeste økosystemer og må prioriteres for restaureringstiltak.
- Regjering/Stortinget
→ må følge opp forpliktelsene fra naturavtalen. Strandsonen, som det området med størst artsmangfold, må følges opp særskilt.
→ må bevilge større beløp til forskning på, og tiltak for å restaurere Oslofjorden
- Kommunene
→ må tørre å satse på restaurering av områder ved sjøen heller enn å bygge ned
Kommuner må tørre å ta vare på natur heller enn å bygge ned. Et eksempel er Gullaug i Lier. Her ble det tidligere produsert dynamitt, men virksomheten er borte. I et område som både ønsker og forventer befolkningsvekst er det lett å tenke nye boliger. Strandsonen er det området hvor naturverdiene og mangfoldet er størst, og også det området som har størst verdi for friluftsliv og rekreasjon. Mer om eksempelet Gullaug
Hva er naturavtalen?
Den globale naturavtalen (Kunming-Montreal-avtalen) ble vedtatt i desember 2022 under FN-toppmøtet COP15. Den har som mål å stanse tapet av natur og biologisk mangfold innen 2030. Den har som mål å beskytte minst 30 % av verdens land- og havområder innen 2030. Finn ut mer: Naturavtalen | regjeringen.no
Renseanlegg og avløp
Kommunale avløp bidrar med store mengder nitrogen. Kommunene har ansvaret for at avløps- og renseanlegg tilfredsstiller kravene som stilles, nasjonalt og fra EU. Innbyggerne må ta regningen. Skal vi lykkes med å redde Oslofjorden må det bygges effektive renseanlegg med høy rensegrad. Mange kommuner er ikke i stand til dette alene. Samarbeid over kommunegrenser vil bidra til bedre rensing og være økonomisk gunstigere. Staten bør ta en tydeligere prosjektlederrolle for å hjelpe kommunene med dette. Samtidig sliter mange kommuner økonomisk. Klimaendringer, befolkningsvekst og utbyggingspress gjør at dette arbeidet haster.
- Regjering og Stortinget
→ må ta en lederrolle og koordinere utbygging av renseanlegg
→ må etablere garanti/finansierings- ordninger for kommunene
→ må styrke statsforvalternes kapasitet til oppfølging og kontroll
- Kommunene
→ må fortsette arbeidet med å etablere effektive renseanlegg
→ må etablere gode samarbeidsmodeller for utbygging og drift
→ må prioritere utskifting av gamle avløpsrør
Da Mjøsa hadde problemer med overgjødsling og på slutten av 70-tallet, ble en storstilt redningsaksjon satt i gang. Staten hadde en tydelig rolle koordinerende rolle og bidra med 70 % av kostnadene.
Avrenning fra jordbruket
Jordbruket er en stor kilde til både næringsstoffer og jordpartikler i fjorden. Tiltak i jordbruket kan gi rask effekt, både for fjorden og for lokale vannveier. Regjeringen har vedtatt nye regler for bruk og oppbevaring av gjødsel, som trer i kraft fra 2027. Nye regler om høstpløying er innført i Oslo, Akershus og Østfold, men ennå ikke i Innlandet og Vestfold. Mange steder står det dårlig til med kantsoner lags vassdrag, og tilsynet må styrkes. Robuste kantsoner bidrar til større biologisk mangfold og hindrer avrenning. Dagens regelverk er 2 meter, men bør økes til 4.
- Regjering og Stortinget
→ må forbedre regelverket og øke de økonomiske incentivene for tiltak i landbruket i hele nedbørsområdet
→ må styrke statsforvalternes kapasitet til effektivt tilsyn med kantsoner og jordbearbeiding
- Kommuner
→ må føre hyppigere tilsyn med landbruket
→ må øke overvåking av nitrogen- tilførsel til fjorden
→ må prioritere god vannforvaltning i alle planprosesser
Pløying Arealer som pløyes om høsten har større avrenning av jordpartikler og næringsstoffer enn arealer som ikke blir jordbearbeidet, eller der pløying utsettes til våren. Avrenningen er skadelig for både plante- og dyreliv, både i vassdragene og i Oslofjorden, og kan forårsake nedslamming, redusert lysinntrengning og utslipp av næringsstoffer. Dette medfører oppblomstring av alger og raskt voksende vekster, som videre kan fortrenge det naturlige økosystemet og erstatte det med uønskede arter.
Vern av strandsonen
Strandsonen og gruntvannsområder har stor betydning for både friluftsliv og naturmangfold. Her finner vi det største biologiske mangfoldet langs kysten. Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å hindre videre nedbygging av strandsonen. Videre må staten sette av mer midler til oppkjøp av områder, for å reetablere natur og sikre dem for fremtiden. Norge har gjennom naturavtalen forpliktet seg til å bevare 30 % av land- og havområder innen 2030 og restaurere 30 % av ødelagt natur. Oslofjorden er et av Norges rikeste økosystemer og må prioriteres for restaureringstiltak.
- Regjeringen og Stortinget
→ må øke budsjettrammen for kjøp av områder langs fjorden
→ må gi statsforvalterne tilstrekkelige ressurser til å følge opp kommunale planprosesser
→ må følge opp forpliktelsene fra naturavtalen. Strandsonen, er det området med størst artsmangfold og må følges opp særskilt.
- Kommunene
→ må legge større vekt på vern av strandsonen i alle plan- og byggesaksprosesser
Det bygges fortsatt mye i både strandsonen, men også områdene i vannet nær land er utsatt for tiltak som fortrenger naturområder. Illustrasjonsfoto.
