Oslofjordens Friluftsråd (OF) roser kommunens vilje til å lage en plan for rekreasjon og tilgjengelighet (PLART), som er i råd med helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, jf. 2.2 Innsatsområde 6: Tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv. Følgende mål inngår i det sistnevnte innsatsområde:
Sandefjord kommune: Plan for rekreasjon og tilgjengelighet i indre del av Sandefjordsfjorden (PLART)
-
Allmennhetens tilgang til strandsonen skal bedres
-
Områder som er viktige for friluftsliv skal fremstå som attraktive
-
Friluftslivsområdene skal bli brukt av alle befolkningsgrupper
Vi nevner viktigheten av det grundige og detaljerte arbeidet som kommunen har gjort i det foreliggende mulighetsstudiet for delområde D og E, Sjøfronten i Sandefjord fra Kilen til Stub, 1917. Nytteverdien av et slikt forarbeid løfter kvaliteten på det endelige resultatet, noe vi kan se kommunen har greid å få til med PLART.
I kommunens planarbeid med PLART skal det vurderes å sikre hjemmelsgrunnlag for å:
- Delmål 1:
Så langt som mulig etablere sammenhengende trase for gående (kyststi) langs sjøen, inkludert passasjer, rundløyper og smett, samt merket trase på sjøsida av bebyggelse - Delmål 2:
Hindre at småbåtbrygger stenges med gjerde - Delmål 3:
Ivareta universell utforming - Delmål 4:
Fjerne stengsler
Videre skal det arbeides for gode rammer for rekreasjon ved å sikre:
- Delmål 5:
Best mulig størrelse og kvalitet på areal langs sjøen, tilgjengelig for alle og med varierte muligheter for rekreasjon - Delmål 6:
Tilgang til sjø fra land og fra land til sjø
OF har sett over plandokumentene, og har følgende kommentarer til delmålene for planarbeidet.
Delmål 1
Så langt som mulig etablere sammenhengende trase for gående (kyststi) langs sjøen, inkludert passasjer, rundløyper og smett, samt merket trase på sjøsida av bebyggelse
OF har forslag til omformulering av delmålet over. Målet bør være at kommunen skal regulere inn en sammenhengende trasé i hvert delområde, og ikke: så langt det er mulig. Deretter kan en sette seg mål om at stien skal være så nær fjorden så langt det er mulig. Der det ikke er mulig hele veien, eller der det vil være en bedre løsning å gå mer tilbaketrukkent, bør smett og passasjer brukes for å knytte stien sammen. Ved etablering av stien må kommunen planlegge for kostnader til merking, skilting og tilrettelegging, samt oppdatere karttjenester som speiler kyststien. Flere steder langs kysten er topografien bratt, og slik andre Oslofjordkommuner har gjort, er det mulig å tilrettelegge med gangbrygger eller steintrapper (se kyststi-sherpatrappen i Bunnefjorden). Hvis nødvendig, kan en sti som går tett på bebyggelse skjermes ved at det tilbys skjerming med vegetasjon eller levegg.
Delmål 2
Hindre at småbåtbrygger stenges med gjerde
OF er svært positive til kommunens delmål om stengsler i småbåtbrygger/småbåthavner skal være åpne for allmennheten, og ikke stenges med gjerder. Det er svært uheldig når gjerder redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen, spesielt fordi ferdsel på brygger gir gode muligheter til rekreasjon. Ekstra viktig er det for dem som ikke har mulighet til å bevege seg langt, at tilgang ut på brygger åpnes. Vi anbefaler også at småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen.
Delmål 3
Ivareta universell utforming
Universell utforming (UU) og ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder er et mål kommunen har satt seg i KPA, jf. §1.7 i bestemmelsene, og er viktig da dette bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse. OF er positive til at kommunen fokuserer på universell utforming ved utarbeiding av PLART.
Lengre sammenhengende strekninger der en kan få en økt opplevelsesverdi skjer der en tilrettelegger for universell tilgjengelighet til områder som byr på kystutsikt, rasteplass, bålplass, rundturer eller infopunkter. Disse opplevelsesverdiene er viktig å tilrettelegge for i arbeidet med å styrke tilbudet rettet mot brukergruppen som trenger universell tilrettelegging.
Vestfold Fylkeskommune har bistått kommunen med å kartlegge for universell tilgjengelighet i 2016, se kart. Kartleggingen var en del av et prosjekt som har som mål å utvikle og bedre kommunens kunnskapsgrunnlag og videre bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunen.
Delmål 4
Fjerne stengsler
Til orientering, spilte vi inn til kommuneplanens arealdel (KPA) tidligere i år, at det i videre KPA-planarbeid blir viktig å se på avbøtende tiltak for å bevare viktige stiforbindelser ved utbyggingsplaner. På lik linje med kommunen, er vi opptatt av at små hindringer, privatiserende tiltak og sjikanøse stengsler bør gjennomgås for å åpne opp for allmenheten. Kanalisering av ferdsel med god skilting og merking kan bidra dersom stengsler ikke lar seg fjerne i hele sin utstrekning.
Delmål 5
Best mulig størrelse og kvalitet på areal langs sjøen, tilgjengelig for alle og med varierte muligheter for rekreasjon.
Kommunens delmål er i tråd med helhetlig tiltaksplan, jf. 2.2 Innsatsområde 6: Tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv. OF roser kommunens målsetting, og vi oppfordrer kommunen til å bruke kartlegging og verdsetting av friluftsområder for å se på potensielle muligheter. Samtidig foreslår vi at foreslås alternativ bruk i arealer som pt. ligger brakk (f.eks. til bruk som friluftsområder) frem til endelig bruk avklares.
Til orientering, spilte vi inn et konkret forlag til Sandefjords nye KPA, hvor vi oppfordrer til at det burde fastsette et mål om maksimumsdistanse fra boligbebyggelse til friluftslivsanlegg/rekreasjonsområder eller nærmeste kyststi/tursti som leder til slikt område, jf. pbl § 11-9 nr. 5.
OF’s anbefaling til målsetting:
- Ikke mer enn 250 meter til mindre grøntområde (1000-5000 m2) i store tettstedsområder.
- Ikke mer enn 500 meter til et større grøntområde (>5000 m2) i mindre til store tettstedsområder.
Dette er et mål som andre Oslofjordkommuner har satt seg. Å ha gode turområder og nærhet til grøntarealer og sjø i nærområdet er vist å være positivt for folkehelsa.
Delmål 6
Tilgang til sjø fra land og fra land til sjø
Sandefjord er en fjordby med lang kystlinje, så vi er positive til at kommunen setter dette på dagsorden og vil legge til rette for. I arbeidet med tilgang, mener vi at en samtidig bør se på bruken av friluftsloven og avgjøre hva som er innmark og utmark, ref. juridisk hjelp i strandsoneproblematikk.
Delområde E og D
I disse delområdene er det tidligere utarbeidede dokumentet Mulighetsstudie – Sjøfronten i Sandefjord fra Kilen til Stub, 1917 et godt grunnlag for regulering der ferdsel og aktivitet er viktige faktorer som søkes ivaretatt. Spesielt i denne delen av planområde er behovet for god tilgjengelighet til vandring langs sjøen, god rekreasjon, opplevelse viktig selv med fergetrafikk og biltrafikk som en del av bildet.
Delområde H
Området i Roabukta fra Vera fabrikker og sydover går fra eldre industritomt til grøntområder langs sjøen. Her bør det reguleres inn kyststi nærmest sjøen på den delen av fabrikkområdet som har grøntområde og evt kanalisere der det er vei/fabrikkaktivitet. Sydover er det viktig å kunne ferdes langs strandsonen – her må ubebygde eiendommer og fellesanlegg for båter benyttes. Enkelte eiendommer går i sin helhet helt ned til sjøen og her må forespørsel om turstiavtale legges frem evt en vurdering av innmark utmark. Dersom juridisk vurdering er utmark (Minner om Nesoddendommen og høydemetre) er det mulig å skilte sti uten samtykke (Friluftsloven § 35).
Ettersom den nordre delen av dette delområdet er delvis asfaltert og har både nærhet til sjø og noe grøntområde mener OF at det utpeker seg for universell utforming.
KU og naturmangfold langs kystlinjen
Ved opparbeiding av nye kyststier, er det viktig at kommunen parallelt jobber med å ivareta det biologiske naturmangfoldet. Vi nevner viktigheten av at det gjennomføres en enkel konsekvensutredning i forkant av tiltak, der viktige naturverdier og fremmedarter blir tatt med i vurderingen. En fersk rapport fra 16.09.2022 viser til at det ikke kartlegges godt nok før vi tilrettelegger. Ved tilrettelegging av kyststi, både med og uten universell utforming, er det viktig at kommunen gjennomfører en biologisk kartlegging på sommerhalvåret i forkant av tilrettelegging.
Ettersom det er registrert flere arter på fremmedartslista langs kysten, anbefaler vi at en plan for massehåndtering utarbeides i de fremtidige kyststiforbindelsene. Det er uheldig med spredning av fremmedarter.
Naturrestaurering i ødelagte økosystemer
I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig). Vi anbefaler at kommunen vurderer naturrestaurering i forbindelse med opparbeiding av kyststi dersom det utpeker seg aktuelle områder for dette.
Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!
Sendt til
- Sandefjord kommune
Kopi til
- OFs rådsmedlemmer i Sandefjord kommune
- Vestfold og Telemark Fylkeskommune
- FNF Vestfold
- Statsforvalteren
